Jeg tror det var en eller annen forsvarer i NOKAS-saken, som sa han var redd for at det ikke kom til å bli en rettferdig rettsak, ettersom alle i Norge "visste" hvem som var skyldige allerede. I forhold til forsvarerne til Saddam hadde han liten grunn til bekymring. De skriker nemlig også opp om at rettsaken vanskelig kan bli rettferdig, fordi blant annet presidenten i Irak, jalal Talabani, har sagt at Saddam bør henrettes 20 ganger om dagen for Anfal-massakren alene.

Jeg har vanskelig for å se at det har noe for seg å klage på dette. Når det er snakk om en mann som har vært diktator og styrt uten silkehansker i årevis er det umulig å se for seg at han kan dømmes av noen som ikke allerede vet at han er skyldig som en rev i hønsehuset, med mindre man graver opp en jury bestående av folk som har bodd i huler siden 50-tallet og medlemmer av stammesamfunn uten kontakt med omverdenen.

Slik sett kan rettsaken aldri bli rettferdig i vanlig forstand, men det burde da heller ikke være nødvendig. Det er vel rimelig sikkert at han vil bli funnet skyldig i å ha vært ansvarlig for tusenvis av drap og mye annet snusk. Spørsmålene er hva man skal gjøre med mannen, og om han egentlig burde bli dømt av Irakere, eller av den Internasjonale Straffedomstolen i Den Haag eller lignende. Angående hva som skal skje med ham later det til å være passe sannsynlig at han ...

I morgen har jeg midtsemesterprøve i Partikkelfysikk. Det er et artig fag, der det går en del på å kunne partikkellevetider, og kvarkinnhold. For å hjelpe meg selv å pugge litt av dette skriver jeg en artikkel om det. Folk som går på Dragvoll kan søke om å få denne artikkelen godkjent som en tellende del av populærvitenskap-kvoten.

For å begynne med det grunnleggende oppsummerer vi først elementærpartiklene. De fleste husker vel fra ungdomskolen av elektronet er en elementærpartikkel. I tillegg var det noe med kvarker, opp og ned var det vel, og nøytrionoet. Sannheten* er en smule mer komplisert. Vi begynner med leptonene:

Elektronet, muonet og tauet (idiotisk navn) har alle både masse og en ladning på -e.
Elektron-nøytrinoet, muon-nøytrinoet og tau-nøytrinoet har ikke landing, og kanskje ikke masse.
Alle disse er fermioner med spinn 1/2.

Av leptonene med masse er det bare elektronet som er stabilt. De to andre er dekadente (og feite, de veier mange, mange ganger mer enn elektronet), og henfaller raskt. Hvorfor er det slik? Det vet jeg ikke, men jeg vet at leptontall og ladning må være bevart, og siden elektronet er det letteste leptonet med ladning kan det ikke gå over til andre partikler av seg selv. Masse kan ikke dukke opp sånn uten videre. Den kan imidlertid forsvinne, i allefall tilsynelatende, ved å gå over til fotoner f.eks.

I tillegg har alle disse partiklene en antipartikkel. Det gir oss totalt 6 leptoner, og 6 antileptoner.

Så var det kvarkene. i ...

Hei, og gratulerer med ny jobb.

Som en av de som stemte på deg og ditt parti ved valget tenkte jeg at det var på sin plass å sende deg et brev, for å dele noen av mine synspunkter med deg. Du er jo en av mine representanter på Stortinget, og jeg er for tiden student, så jeg føler det blir riktig at jeg skal henvende meg til deg. Jeg forstår naturligvis at om alle Norges studenter skulle skrive brev til deg ville du få tid til lite annet enn å sprette konvolutter, for det er vel noe slikt som 120.000 studenter i Norge (104.000 personer søkte utdanningsstipend fra Statens Lånekasse for Utdanning i 2001), men jeg regner ikke med at alle kommer til å skrive brev til deg. Men hvis du vil kan du godt late som om jeg er rimelig representativ for de fleste andre, og således legge stor vekt på det jeg sier.

Det første jeg vil si er at jeg er meget glad for at en person fra et sosialistisk parti har ansvaret for høyere utdanning. De siste årene har vært preget av et forsøk på å effektivisere og strømlinjeforme utdanningen etter noe som kan minne om en modell fra en privat bedrift. Dette fokuset på "kvalitet" har jeg liten tro på, og en økning av den obligatoriske arbeidsmengden tror jeg er egnet til å kvele det lystbetonte, persontilpassede selvstudiet. Jeg forstår jo at det er et økende problem at mange studenter ikke egentlig ...

Lørdag var det folkeavstemning over det nye grunnlovsforslaget i Irak. Forslaget er mycket kontroversielt, fordi det vil gi stor grad av selvstyre til Iraks 18 regioner, som mange mener vil føre til at landet blir splittet. Den sentrale regjeringen vil kun ha ansvar for Iraks utenrikspolitiske affærer, mens regionene vil få ansvar for det meste annet, inkludert forsvar, lovgivning og bøttevis med oljepenger. Spesielt dette med oljepenger er litt funky, for i følge Aftenposten vil staten ha kontroll over all olje man utvinner i dag, mens alle oljefelter man begynner å utvinne senere vil komme på regionale hender. Det betyr i såfall at regioner som har olje vil bli gresselig rike, mens regioner uten olje får det ganske kjipt.

Det man ser for seg kan skje er at shia-regionene, sunni-regionene og kurder-regionene vil gli fra hverandre som en konsekvens av den store regionale friheten over lovgivning og annet. Kurderne og shiaene synes i stor grad dette er bra, og de fleste er positive til det nye forslaget, mens sunniene for det meste er imot, og har blitt oppfordret av religiøse ledere til å stemme mot. For å være på den sikre siden har mange sunnier bestemt seg for å boikotte valget, men ikke så mange som i januar, da denne taktikken ga en midlertidig regjering med stort flertall av shiaer og kurdere.

Sunnier som stemte nei oppga forskjellige grunner, blant annet at regionalt selvstyre vil gi et ustabilt land, og at oljerike kurdiske regioner i praksis kan bli egne stater ...

På institutt for fysikk på NTNU har det lenge vært arrangert såkalte fredagskollokvier. Det er et uformelt foredrag hver fredag fra kvart over to til ca tre, som ofte kan være av nesten populær karakter. Dette er et meget bra tiltak, som gjør at man kan få med seg litt om mange tema. Bred dannelse kaller vi det.

Neste fredag for vi besøk fra Oslo, av kjendisastronomen Knut Jørgen Røed Ødegård, som skal snakke om store eksplosjoner i verdensrommet. Jeg regner med det blir tipp-topp. Jeg har aldri sett mannen i aksjon selv, men det må jo være en grunn til at han har blitt kjendisastronom, så jeg gleder meg. Det er dessuten alltid gøy å gå høre noe ikke altfor komplisert om astrofysikk. Jeg tror nok svært mange av de som studerer fysikk gjør det på grunn av at de synes det var interressant med stjerner og supernovaer og slikt på ungdomsskolen. Jeg tror i allefall noen som dro på slik Videregående-info-greier og fortalte at de driver med nøytronstjerner ville dra mer folk enn Jørgensen som sa at han finner seg en metrikk, så sitter han i tre uker og regner ut Christoffelsymbolene.

Ellers var jeg i dag på Lucas, som er en av de to tingene folk på Aikido gjør. Hver fredag. Den andre tingen de gjør er at de sitter timesvis i badstu. Jeg har alltid forestilt meg at på Lucas ville det være litt skummelt og mange folk og slikt, men det viste seg å være ...

For ca et par uker siden inngikk jeg en pakt, med Anders, og kanskje Jørgen. Jeg husker ikke helt. Det var i allefall en jernpumingspakt, som sa at vi skulle stikke å trene hver fredag, ikke for sent på ettermiddagen, kanskje sånn rundt fire. Sist fredag ble det ikke noe av, for da hørte jeg Kristian snakke om faststoffysikk, men i morgen skal vi pumpe. Oh Yeah.

Jeg har tidligere vært på et treningsenter to ganger. Første gang var for mange herrens år siden, antagelig i første på videregående. Da hadde Trond trent en stund, og snakket mye om hvor digg det var, og jeg funderte på om ikke jeg også skulle begynne å trene litt, i allefall på vinteren. Jeg har jo alltid likt å holde meg i passe god form, og mens jeg bodde i Molde skjedde det stort sett ved at jeg jogget i lysløypa som ligger bare få minutter fra huset mitt, men om vinteren var det for mye snø og langrennfolk der. Derfor tenkte jeg det kunne være en god idé å finne på noe annet for ikke å deteriorere om vinteren. Trond sa jeg kunne få en gratis prøvetime på treningsenteret, og dermed ble jeg med. Et besøk var imidlertid nok til å overbevise meg om at dette ikke var min greie.

Den andre gangen jeg var på treningsenteret var antagelig i tredje på videregående, da historien gjentok seg. Jeg tenkte at jeg måtte trene om vinteren også, og ble med Trond på en ...

Det høres kanskje dramatisk ut å antyde at nettets hippeste hangout skal gå dukken, men det er faktisk en reell sjanse for at dette kan skje. Jeg har nemlig lest det i avisen, og derfor er det sant. Og det er ikke bare vi som ligger tynt an, men alle andre også. Det har seg nemlig slik at INTERNET KAN BRYTE SAMMEN.

Jaha, tenker du kanskje nå, det hørtes da dramatisk ut. Jepp, og det er akkurat det det er. Saken er nemlig den at et amerikansk ideelt firma har kontrollen med DNS og greier, og de jobber på oppdrag fra den amerikanske staten. Dette stammer fra den tiden da USA finansierte utviklingen av Internet. Så langt har dette fungert veldig bra, men nå er det altså en del snuskete totalitære land som også kunne seg å være med å styre dette. Om de ikke får det er det mulig at de vil gjennomføre tiltak, og hvis land som for eksempel Iran og Pakistan nekter å være med, da er det en stor fare for at INTERNET KAN BRYTE SAMMEN. Sheit.

Dagbladet er merkelig nok den eneste store nettavisen som har snappet opp denne potensielt sjokkerende nyheten. Jeg kan ikke helt skjønne hvorfor, men de andre kommer sikkert etter, når fotballkampene begynner å gi seg, og de lar det sige innover seg at hvis INTERNET KAN BRYTE SAMMEN er deres eksistens truet, ettersom nettaviser på en måte er avhengige av Internet.

Ellers synes jeg at det er verd å nevne ...

Jepp, da var det mandag igjen, og tid for å skrive en artikkel. Jeg må bare lage meg litt snacks først, for alt jeg har spist til middag er en yoghurt og et eple, som jeg spiste klokka to. Slett ikke noe som får helten til å duge. Derfor setter jeg over litt pasta. Jeg velger nokså tilfeldig å bruke gnocci, selv om jeg egentlig er mer en tagliatelli-mann.

Men før vi begynner seriøst med maten må vi sprette vinen. Ikke bare er det bra for vinen og lufte seg før måltidet, men det er også fint å smake litt på den mens man lager mat. Vin på en mandag!??! sier du kanskje nå, men jeg har fått vite fra Camilla at det er greit, for hun hadde eksamen i dag, og det gikk bra.

Mens pastaen koker kapper jeg opp litt parmaskinke, først i skiver, så i korte strimler. Dette er genialt fordi det er så enkelt. Krever ikke steking eller noen ting. Bare å slenge det over når pastaen er ferdig.

Men bare skinke gjør ingen flinke. Oioi, nødrim. Nesten på høyde med jå9 og onklP, på en skala fra høyt til lavt, der høyt er verst. Men det duger i allefall ikke med skinke. Derfor slenger vi på litt parmesan også. Parmesan er blitt nesten en selvfølge på pizza og pasta her i huset, men den kan også brukes til mye annet. På matpakka sammen med skinke og taco-saus for eksempel. Genialt.

Når pastaen er ferdig putter ...

Egentlig hadde jeg tenkt å skrive dagens artikkel i LaTeX, og poste den som en link til en pdf, for å briefe med mine skillz. Beklageligvis var ikke mine skillz mektige nok til å skrive særnorske bokstaver, så jeg droppet det.

Bakgrunnen for dagens artikkel er at jeg selv synes det kan være vanskelig å manøvrere i kaffe-verdenen av og til. Hva er for eksempel forskjellen på en machiato og en cortado? Og hva er en con panna? Caffe Latte eller Café au Lait? Alt dette skal jeg svare på i dag, og mer til.

Espresso er utgangspunktet for de aller fleste hippe og moderne kaffedrikker. Espresso er kaffe som er brygget fra 7 gram mørkbrente kaffebønner, med 35 ml vann ved 90 grader og under høyt trykk, med en bryggetid på ca 25 sekunder. Mye mørkere enn vanlig kaffe, og har en bittersøt sterk smak, og høyere koffeininnhold enn vanlig.

Steamet melk er ikke en kaffedrikk, men er helt essensielt for produksjonen av disse. Det er rett og slett melk som er varmet opp ved at man leder damp ned i den. Som alle vet har vann en vannvittig fordampingsvarme, som betyr at dampen avgir energi i bøtter og spann når den kondenserer i den kalde melken. Det er denne prosessen som gir det riktige skummet man trenger for å lage latte art. Det er forresten ganske lett å vite når melken er varm nok når man varmer på denne måten. Når temperaturen overstiger 75 grader, eller noe slikt ...

Hei alle barn, i dag skal vi lage noe dere liker kjempegodt. Is! Og vi skal lage den så kjapt og effektivt at pappa ikke kan si nei med tåpelige unnskyldninger om at det tar lang tid. Og som om ikke det var nok skal vi også lage kjempegod is. Jeg vet hva jeg snakker om her, for jeg har nylig vært i Italia, der skogsbærisen faktisk inneholder skogsbær. Italiensk is er nesten den beste i verden, men den vi skal lage er bedre.

Vi skal begynne forholdsvis enkelt med en vaniljeis. Hvis du er som meg tror du kanskje ikke at du liker vaniljeis. Det kan kanskje skyldes at du bare har pleid å spise forholdsvis standard vaniljeis, slik som den som er i boksene med "tress". I såfall er det ikke noe rart du ikke liker vaniljeis, for den smaker ingen verdens ting. Jeg trodde lenge at jeg ikke likte vaniljeis, men så smakte jeg slik jubileums-greier fra Diplom is. Den er absoutt the shiznit, men ikke på langt nær så god som den vi skal lage. Grunnen til at den er bedre enn tress-isen er at det er ekte vanilje i den, og det skal også vi bruke.

Til en halvliter is trenger du noe slikt som 25 cm vaniljestang. Del den i to, og skrap ut frøene. Ha dem i en metallbolle, sleng i 1 dl sukker, 2 dl melk og 3 dl fløte. Kjempelett å huske, 1, 2, 3. Visp dette godt sammen, og så ...