Som kjent har jeg eksamen på tirsdag, og i den forbindelse satt jeg og prokrastinerte på aftenposten. Mer spesifikt leste jeg et intervju med Knut Nærum gjort i forbindelse med en parodi av Da Vinci-koden (aka. Makkverket) som han har gitt ut.
Denne innledningen har ikke så mye med saken å gjøre. Det er bare et forsøk på å få det til å se ut som om jeg ikke BARE utnytter dette verdige forumet for å lese på eksamen, men at jeg heller tar opp interessante (skjønt for dragvollstudenter sikkert velkjente) poenger omkring idealet om originalitet.

Jeg har tre episke tekster på pensum: Homers Odysseen, Vergils Aeneiden og Dantes Den guddommelige komedie. Noen av dere har lest dem. Noen av dere har det ikke. Jeg tror ikke de er av den typen bøker som man kan "spoile". La meg bare si det med en gang: Odyssevs kommer seg hjem til Penelope, Aeneas kommer seg til Latium og legger grunnen for den romerske kulturen og Dante kommer til den høyeste himmelen og får se Gud. Det er ikke spenningsromaner.

I alle fall: For alle tre forfatterne var kontinuitet vel så viktig som originalitet.
(Jeg har ikke tenkt å gå inn på hvordan Homer kanskje ikke bør refereres til som en forfatter. Det fungerer fint å bruke navnet både som en samlebetegnelse for rhapsodene som sang Iliaden og Odysseen, den hypotetiske personen som kanskje ordnet delene i eposene, eller også personen som skrev den ned. Det spiller ingen rolle her)

Homers epos ...

I dag annonserte Nobelkomiteen i Oslo at Nobels Fredspris for 2005 går halvparten til Det Internasjonale Atomenergibyrået og halvparten til dets leder, Mohamed ElBaradei,

for their efforts to prevent nuclear energy from being used for military purposes and to ensure that nuclear energy for peaceful purposes is used in the safest possible way.

ElBaradei sa til pressen at dette er et sterkt signal om å fortsette med det de driver med, og om at arbeidet de gjør blir verdsatt. Det har han naturligvis rett i. I mai i år hadde man en større nedrustingskonferanse i New York, der man ikke kom frem til mye rart. Hensikten med konferansen var å revidere ikkespredningsavtalen fra 1968, men jeg tror lite ble gjort. Bush' motvilje mot internasjonale avtaler er jo viden kjent, og Frankrike skal være lite villige til å ruste ned. USA har også nylig vist at de delvis gir blanke i ikkespredningsavtalen, da de nylig gav noe kjernekraftgreier greier til India, som ikke er med i ikkespredningsavtalen.

Det er derfor tydelig at Nobelkomiteen ikke bare legger vekt på hva IAEA har drevet med de siste åene, men også at de kan komme til å bli svært viktige fremover. Dette er noe annet enn fysikere som får prisen for et arbeid de gjorde for 40 år siden. Prisen kan også sees som en pekefinger til USA, som har vært rimelig krass i kritikken av IAEA, ElBaradei og Hans blix. De forsøkte jo inntil nylig å få en ny person som leder for ...

John Nash er en skarp fyr, av typen mattematiker. Han er mest kjent for han arbeider innen spillteori, og da spesielt Nash-likevekten, som han fikk Nobelprisen for i 1994. Spillteori er en gren av mattematikken som brukes mye i økonomi og en bråte andre ting. Det dreier seg enkelt sagt om å analysere systemer som består av flere spillere, for å se hva som skjer når de gjør forskjellige ting. Eksempel:

Per og Pål er ute og kjører midt på natta. Det er dritmørkt, og de ser ingenting. De kjører rundt på en bane, i hver sin retning, og har ikke lys på bilene sine. Når de begynner å kjøre må begge ta stilling til om de skal kjøre på venstre eller høyre side av veien. Ingen av valgene gir oss noen informasjon uten at vi vet hva begge gjør. Per kan ikke vite om han bør kjøre til venstre eller høyre, fordi han ikke vet hva Pål vil gjøre, og vice versa. De mulige resultatene er som følger:

Per kjører til venstre. Pål kjører til høyre. De krasjer, og begge dør.
Per kjører til venstre. Pål kjører til venstre. De krasjer ikke, og overlever.
Per kjører til høyre. Pål kjører til høyre. De krasjer ikke, og overlever.
Per kjører til høyre. Pål kjører til venstre. De krasjer, og begge dør.

En Nash-likevekt er en tilstand i et spill der ingen enkeltspiller tjener noe på å endre strategi. I dette spille har vi to Nash-likevekter. Hvis begge kjører til høyre ...

I dag har jeg vært med og bygd Norge. Olje-Norge. Eller, rettere sagt, kontorene til Norsk Hydro i Drammensveien. I stedet for å gå på skole bestemte jeg meg, pga pengemangel, for å møte opp på et slikt sted som narkomane og russere kan møte opp for å få dagjobber og krøllete kontanter i neven på kvelden. Etter å ha sittet på en pinnestol i et eggegult/rosa rom (med en klokke som gikk baklengs!) sammen med narkomane og russere i en times tid (sannsynligvis malt slik for å frike ut de mest arbeidsudyktige narkomane, selv om det ikke lot til å hjelpe), fikk jeg vite at jeg hadde fått jobb med å bygge kontorer for Norsk Hydro. Sammen med meg fikk jeg en russer, Tomasz. Han var en hyggelig fyr, såkalt purung, kjederøykte fortere enn jeg greide å holode tritt med, og hadde med seg øl på en termos til lunsjpausen. Jeg småpratet/jattet med ham om hvor fint det hadde vært å reise til Amerika hvor kvinnene har store bryster, for jeg turte ikke å knuse hans barndomsdrøm ved å fortelle at alt annet på amerikanske kvinner også er digert. Da jeg sa jeg var fra Molde, sa han "They have good wine in Moldova". Han sa også "I like to watch, you know, TV. After the drinking". Kort sagt; en flott fyr.

Jobben var grei: Flytt ting fra A til B. Hovedsakling listverk, gipsplater og dører. Det er nøyaktig det jeg har drevet med i ett år ...

4. oktober, det vil si i går, ble vinnerne av årets Nobelpris i fysikk offentligjort. I år, som vanlig i det siste, var det tre stykker som delte prisen. Det som derimot ikke er så vanlig er prisen ikke gikk til noe faststoff-greier. Det gjorde den forsåvidt ikke i fjor heller, men jeg tror Arne Brattås sa at 13 av de siste 20 hadde gått til faststoff-greier.

I år er det optikk som er temaet. Halvparten av prisen gikk til Roy J. Glauber, fra USA,

"for his contribution to the quantum theory of optical coherence"

og halvparten til John L. Hall, fra USA, og Theodor W. Hänsch, fra Tyskland,

"for their contributions to the development of laser-based precision spectroscopy, including the optical frequency comb technique".

Glaubers bidra til kvanteteorien for optisk koherens består av en artikkel i Physical Review Letters i 1963, og to oppfølgere senere samme år. Det er altså over 40 år siden mannen gjorde dette arbeidet, og plutselig får han vite at han har vunnet 5 millioner "kroner". Det må være litt som å arve en fullstendig ukjent onkel i Amerika. Men det er klart at grunnen til at denne mannen får halvparten av prisen er at arbeidet han i årene som har gått har vist seg å være svært viktig, og har dannet grunnlag for kvanteoptikken siden da.

Så hva er det egentlig det dreier seg om? Jeg er usikker på de nøyaktige detaljene, men han samkjørte i allefall en del eksperimentelle data med QFT og ...

http://www.bitstorm.org/gameoflife/
Kjør på.

Camilla og jeg mistet bussen i dag på vei hjem fra sentrum, etter å ha vært på Fru Lundgren. Da bestemte vi oss for å chille en halvtime, for så å ta neste buss, og for å drøye tiden gikk vi på 7eleven. Der hadde de en kaffemaskin, og en maskin for kakao. Man kunne velge mellom "Kakao" og "Kakao med melk". Dristige som få valgte vi "Kakao", og lettelsen var stor da det viste seg at også denne kom med melk (eller lignende). Dette fikk meg til å tenke på Choco Boco, som selger "Kaffe Latte", og "Kaffe Latte med smak". Konseptet "Kaffe Latte uten smak" høres kanskje rart ut, men husk at kaffen på Choco Boco kommer fra en maskin som har en knapp man trykker på, og ut kommer en kaffe latte. Det er ikke noe rart det er Dromedarene som vinner NM i barista.

For så å hoppe raskt over til noe helt annet vil jeg anbefale boken om brødbaking fra Åpent Bakeri til alle og enhver. Ikke bare har den et festlig bilde av Camillas søskenbarn Monica, men den har også mye fornuftig å si om brødbaking. For eksempel er det viktig å bygge opp glutentrådene i brødet for at det skal blir bra. Det gjør man ved å legge deigen på bordet, og så strekker man, og bretter dobbelt, strekker og bretter dobbelt. På denne måten trekker du ut lange fine glutentråder, som gjør at brødet blir solid og bra. Det er veldig funky ...

Neida, det har ikke rablet for meg. Jeg er klar over at det ikke er søndag i dag, og jeg har ikke tenkt å skrive en spalte med tyngde i den tro at folk vil lese den til søndagsfrokosten. Men jeg mener noen burde gjøre nettopp dette. Jeg ser for meg at det er mange som har tenkt at de kunne fylle dette tomrommet på Calcuttagutta, men så langt har ingen klart å gjennomføre det. Det er ikke noe rart, for om man skriver fast hver søndag følger det med et visst prestasjonspress. Jeg skriver jo hver dag, bortsett fra nettopp søndag, og alle vet at det er umulig å vinne seks Pulitzerpriser i uka, derfor slipper jeg unna med mye rart, men om man bare skriver en gang i uka bør man jaggu greie å stille opp med noe som er lesverdig.

Jeg foreslår derfor et helt nytt konsept: Ambulerende søndagsspaltisteri. Det går enkelt og greit ut på at man har en liste man skriver seg på, hvis man ønsker å skrive en søndagsspalte. Man kan ikke stå på listen mer enn en gang, som betyr at man må vente til man har skrevet en spalte for å kunne sette seg opp på nytt. Hvis vi får en viss interesse for prosjektet burde det ikke være noe problem å skrive seg på relativt lang tid i forveien, som betyr at man kan bruke en del tid på skrivingen, og levere kvalitetsarbeid. En solid kronikk om noe aktuelt er naturligvis ...

Som jeg lovte tidligere i dag smekker jeg her opp bilder av menn opp-ned i lufta. Vi begynner med mannen som ledet showet, Christian Tissier, som er en høyt gradert fyr fra Frankrike. På dette bildet krøster han noen i bakken:

Så har vi et bilde som viser litt mer av hvordan man krøster noen i bakken. Minner meg en del om illustrasjonen som er på Aikido i Fudebakudo-boken, bare uten snakkebobler.

Her har vi enda et bilde av lignende slag. Legg merke til den utstrekte armen som er ekstra uskarp, både på dette bilde og forrige. Dette er fallteknikk på høyt plan.

Til slutt et bilde av en fyr som ser ut som om han godt kan komme til å lande på ansiktet, men tror du jaggu ikke han kom seg på beina igjen etterhvert. Akkurat hvordan er jeg ikke helt sikker på, og jo mer jeg kikker på bilde jo usikrere blir jeg, men han kom i allefall fra det uten brukket nakke.

Er det da noen som legger merke til en rød tråd i disse bildene, bortsett fra det helt åpenbare at alle viser menn med store, sorte bukser som blir krøstet i bakken? La meg servere et hint: Alle bildene er uskarpe. Og vet du hva det beste er? Hvis du hadde kommet hjem til meg, og kikket på resten av bildene jeg tok i dag, så ville du sett den samme røde tråden i de 801 andre bildene. Det irriterer meg ikke så rent lite ...

Det var det noen som spurte meg om på vei til skolen i dag. De kjørte forbi i en liten hvit bil, og sveivet ned vinduet og spurte meg i fart. Jeg brukte litt tid på å skjønne hva i helvete de snakket om (jeg hører ikke mye på Radio 1), og sa at nei, det var jeg nok ikke. Og med det kjørte de videre uten noe om og men. Sikkert veldig effektivt.

Da jeg fortalte dette under lunsjen brukte Kristian og Torgar litt tid på å diskutere om det ville vært kult å si ja, og om du i såfall ville bli nødt til å bla opp 4000 (eller hva det nå dreier seg om). Jeg tror argumentet var at det ville vært kult fordi personen først ville bli glad over å ha vunnet penger, og deretter skuffet og sint på en gang. Jeg ser ikke helt hvordan det er kult, men det er sikkert fordi det er noe rart med meg.

En annen ting er dette med hvordan penger man vinner, i allefall relativt små beløp som et par tusen, kan søples bort med relativt god samvittighet. Fascinerende greier. Noe annet som er fascinerende er dette med resonans. På lab-opplæring i dag så vi på en metallplate som egentlig er koblet til magneten i en høyttaler med en bolt, slik at den vibrerer. Denne legger man så sukker på, og på denne måten kan du se hvordan platen svinger noen steder, og har såkalte noder andre steder ...