Ironisk nok er jeg, en flittig PC/Windows-bruker, også rimelig entusiastisk når det kommer til Macintosher. På skolen har vi tilgang på eMacer, og jeg har etterhvert blitt veldig glad i å bruke dem - i tillegg til å synes de er stilfulle kreasjoner.

Nå har jeg jo en datamaskin, så å kæsje ut 13000 kr på en
PowerBook er ikke særlig aktuelt. Imidlertid har jeg ikke en skikkelig MP3-spiller/bærbar harddisk - jeg har en 128 MB Creative MuVo, men den fylles fort opp og har et ikkeeksisterende grensesnitt. Aha! Et slags behov.

Kombinert med min voksende entusiasme for alt som har et eple på seg (ekstremt skummelt - det er ikke en ting i verden som gjør Apple snillere enn et hvilket som helst annet selskap, så hva er det som skjer!?) - begynner det å friste veldig å skaffe seg en iPod mini. På toppen av det hele koster den omtrent 1800 kr her nede, mot 2300 hjemme. Nå snakker jeg altså om seks gigabyte-versjonen. Og man får navnet sitt inngravert gratis bakpå, om man vil.

Så hvorfor skriver jeg dette? Opplagt - selvpsykiatri, kombinert med et ønske om å bli overtalt til å ikke bruke nærmere 2000 kr på noe jeg strengt tatt ikke trenger, eller hjelp til å tvert imot rettferdiggjøre investeringen.

Er det noen som har erfaringer med harddiskbaserte MP3-spillere er dette altså tidspunktet for å dele kunnskapen.

Sånn litt på siden har jeg et tips til brukere av Windows XP (antakelig også 2000) i fremmede land. Dersom du ...

Helvete, er det sikkert mange som tenker. Nå skal den jævla fysikeren prøve seg som kunstkritiker også, er han ikke fornøyd med å late som om han er filmkriter?

Men det skal jeg altså ikke. Jeg lover å være forsiktig med uttalelsene, og stort sett holde meg til faktaopplysninger og bilder av de ulike kunstverkene. Men først en itnroduksjon:

Da realfagsbygget skulle bygges ble det utlyst en kunstnerkonkurranse. Det skulle velges ut kunstnere som skulle lage installasjoner som skulle være en permanent del av bygget. I tillegg til de fire vinnerne fra konkurransen ble også Arne Nordheim og Carl Nesjar bedt om å lage en kombinert lys- og lyd-installasjon.

Hæ? En kombinert lys- og lyd-installasjon? tenker kanskje de av leserne som studerer på Gløshaugen.

Ja, sannheten er at de stygge neon-dingsene, som ser helt utrolig malplasserte ut, er en del av et kunstverk. Den andre delen er disse rare lydene man kan høre av og til, særlig på kveldstid. Hvilke lyder som spilles, og hvilke farger som lyser, er avhengig av om det er mye eller lite aktivitet i bygget, temperaturen og været, tid på døgnet, og bursdagene til viktige komponister.

Her er et bilde av en av kubene som utgjør lyskunsten. Legg merke til det utrolig stygge og dominerende opphenget.


Mer om lys- og lyd-installasjonen kan du lese her eller i denne boken.

På torsdag blir det en artikkel om to av de fire kunstnerne som vant utsmykkningskonkurransen.

-Tor Nordam

Jeg kikket litt på TV i dag, mens jeg spiste middag. Og i pausen på myth busters på Discovery så jeg et innslag som fikk meg til å smile litt for meg selv. Det viser seg nemlig at Discovery, med en moderne kriminalpsykolog og kunstens tilstand etterforskningsmetoder har avslørt den egentlige sannheten om Kleopatras bortgang for mange mange år siden. Det høres kanskje ut som noe som har liten praktisk betydning, men reklamen forsikret om at dette kommer til å føre til en omskrivning av historien som vi kjenner den. Derfor smilte jeg litt, og tenkte fornøyd at det sikkert var et riktig valg å studere fysikk. Tenk bare på alle folka som har studert historie. Nå snart, når Discovery sender programmet sitt kan de bare brenne bøkene sine og si opp jobbene, for historien som de kjenner den kan ikke brukes til noen ting lengre.

Ellers var jeg på lab i dag, første dagen som stud.ass., og jeg vil si det gikk greit. Hvis noen skulle ønske å lære litt om magnetisk fluks er det bare å si fra, så kan jeg sikkert fikse en privattime.

Ganske kort og lettvint post i dag, men jeg lover spennende program resten av uken.

-Tor Nordam

(Og da mener jeg "bang" på en uskyldig smell-bon-bon-måte.)

Jeg satt og leste kvantemekanikk, da det plutselig falt et ord inn i hodet mitt.

"Tennveske"

Inspirert av Anders' innlegg om pengebruk tenkte jeg derfor å smekke opp en post som forhåpentligvis får mange kommentarer. Poenget er enkelt:

Hva gir mest underholdning for pengene?

Mitt forslag er altså brennbare vesker, muligens med bensin i spissen, som jeg mener gir uovertruffen underholdning, for den lave, lave pris av ca ti kroner per liter.

Hva koster en kinobilett? 70-80 kroner? Jeg skal love deg at du kan ha det gøy i mer enn to timer med en kanne bensin.

-Tor Nordam

Da jeg stod opp i dag hadde jeg en ambisjon om å komme meg på skolen og få gjort noe kvantemekanikk. Slik ble det ikke, og jeg holder Anders direkte ansvarlig. Han har ført meg ut i ulykke, rett og slett. Ikke bare intellektuelt forfall, ved at jeg ikke har fått gjort noe åndsarbeid, men også kropslig forfall, fordi jeg har stort sett oppholt meg i sofaen i hele dag.

"Og hvordan har så Anders greid dette??!", spør du vantro.

(??! = Spør vantro)

Jo, ved å gi meg dette:


For å skape et (helt feilaktig) inntrykk av at jeg faktisk har gjort noe fornuftig i dag inkluderer jeg et par screenshots til. Så kan du tenke på dette nesten som en anmeldelse, og late som at jeg har lagt ned mye arbeid i den.

Spillet skiller seg litt fra f.eks. Ocarina of Time spesielt ved to ting. Det første er at grafikken faktisk er behalgelig å se på, og det andre er at det umiddelbart gir Zeldafølelsen vi kjenner fra klassikere som Link to the Past, og Link's awakening. Den samme gode følelsen man også finner i Windwaker, selv om det er nokså annerledes på alle måter.

Her er et bilde fra Hyrule Town. Jeg kommer ikke på noe smart å si om det.


Som vanlig i et Zelda-spill finner vi kjente gjenstander som bomerangen, flasker og Pegasus-boots, pluss nye spennende ting som Cane of Pacci, med den nyttige egenskapen at den snur ting opp-ned. En av bossene er ...

Hver fredag går jeg på butikken og kjøper øl for ca 130-150 kr, dette har jeg gjort stort sett hver fredag siden jeg kom til trondheim i August, jeg tror det er ca 24 uker, frem til nå, da har jeg trukket fra ukene jeg har vært hjemme. Så vi ganger 24 med 140, så kommer vi frem til 3360 kr som jeg har betalt for øl i butikken.

Men jeg må også legge til de gangene jeg har dratt til byen og kjøpt øl der, og legge til alle de gangene jeg har tatt taxi til eller fra byen. Legger jeg også til de pengene jeg brukte på byen hjemme i bergen så stiger summen enda høyere. Dette blir sikker 2000 kroner ekstra. Jeg har altså brukt 5360 kr på alkohol. Siden jeg synes dette høres lite ut, så øker jeg summen til 7000 kr, da burde jeg ha dekket alle utgiftene.

Hva har jeg å si til mitt forvar, hvordan kan jeg bruke så mye penger på tull og tøys. Jeg må døve smerten av å leve et verdiløst liv med store mengder alkohol hver helg. Stopper jeg vil det gå opp for meg hvor jævlig livet mitt egentlig er, alkoholen er min venn, så dere bør ikke prøve å stille dere mellom Kong Alkohol og meg, da kan det fort gå ille.

Nå så der er sagt kan jeg hjelpe dere som faktisk vil innrømme at dere har et problem ved å linke dere videre til "Tapere med større prøblem enn meg".

Kort post i dag, bare et par ting jeg føler for å kommentere.

Det første er en fyr som i en diskusjon på foto.no later til å hevde at hvilket merke minnekort man benytter har innvirkning på bildekvaliteten.

det j mener er at man får finere og klarere farger på en lexar enn det man får på en twinmos(mener ikke dårlig reklame) som jeg er veldig forbanna på!

Jeg kunne knapt tro det jeg leste, så jeg slengte inn et svar

Jeg er fortsatt ikke helt med på denne. Mener du å si at fargene i bildet blir mindre klare hvis bildefilen har vært lagret på et twinmos kort?

Kort tid etter kom svaret

jepp! legg merke til "man får finere og klarere farger på en lexar enn det man får på en twinmos"

Resten av diskusjonen kan dere lese her

Så har vi dette oppstyret med den annonserte 7-megapixel "telefonen". Jeg leste denne artikkelen, og jeg reagerte litt på måten Nikon D2H og Canon EOS 1D ble fremstilt som langt dårligere kameraer enn denne telefonen, mens EOS 1D Mark II blir fremstilt som hakket bedre. Det stemmer naturligvis at optikken har mye med saken å gjøre, men det har så absolutt størrelsen på brikken også. Hvis brikken er en liten knert på noen få millimeter hver vei kan du bare glemme at du får like bra kvalitet som en dSLR, selv om du har dobbelt så høy oppløsning.

Og det var dagens measurebator-post.

-Tor Nordam

Siden det i dag er den 8. mars, tenkte jeg at det sikkert er lurt å skrive om kvinnedagen. Egentlig litt interessant siden jeg ikke er kvinne eller har noe spesifikk viten om kvinner som kan være relevant, men det betyr ikke at jeg skal la være å si noen ”kloke” ord.

En av de første nyhetene jeg leste i dag var at kvinner i Tyrkia, hvor det faktisk er vits å markere kvinnedagen, ble sparket og slått av overivrige opprørspoliti. Igjen følte Tyrkia for å trampe på et par menneskerettigheter, og denne gangen var det kvinner som protesterte mot deres mangel på likestilling. Fant en artikkel på nettet for de som er interessert i den tyrkiske kvinnens uråd.

I andre nyheter leste jeg at en sex-butikk i Bergen ble rasert tredje året på rad. Med sex-butikk mener jeg da en slik butikk som selger undertøy, sex-leketøy, filmer og lignende, altså noe sånt som Beate Use. Jeg vil anta at dette er en butikk du ikke vil finne så mange av i kvinnediskriminerende land, slik som Tyrkia, men allikevel har noen funnet det for godt å sabotere foretningen i markering av kvinnedagen. Dette synes jeg er rart, det at kvinner kan utforske sin egen seksualitet må da være en bra ting, og så vidt jeg forstår er disse produktene i denne butikken laget for det. I seksuelle forhold handler det om å gi og om å motta, jeg håper at jo bedre man gir så får man enda bedre tilbake ...

I Brussel sitter 59 ubevæpnede iraner og okkuperer et fly. De nektet rett og slett å forlate flyet, og sier de vil ha prestestyret i Iran fjernet. Jeg ser for meg at det skal en del mer til for å sekularisere Iran, men dette er uansett en funky ny måte å markere synspunkt på. Det disse folka åpenbart har innsett er man ikke nødvendigvis får mest postivi oppmerskomhet hvis man sprenger seg selv i lufta. Det er faktisk ikke sikkert man får oppmerksomhet i det hele tatt.

De siste dagene har ganske mange mennesker blitt drept av selvmordsbombere i Irak. I forrige uke ble over hundre drept i en eksplosjon. Dagbla' og Aftenpoften vurderte det som passe uviktige nyheter, som raskt ble flyttet nedover etterhvert som det dukket opp mer spennende ting og Idol og Petter Solberg, eller kanskje ny forskning om kaffe. I dag han New York Times fortelle at over 40 mennesker ble drept av en selvmordsbomber i Irak. Hva kan Dagbla' melde? De kan fortelle deg hva som var fjorårets beste spill, og at Nina og Sigurd har tabbet seg ut.

For å prøve å sette dette i perspektiv kan det være verdt å nevne at en typisk selvmordsbomber i Israel greier å drepe seg selv og to-tre andre, selv om han sprenger seg på en buss. I Irak har de altså mye større bomber, og dreper mange flere mennesker, men de greier allikvel ikke å få de store overskriftene i Norge. Tsunamieffekten har ført til at ...

Dette er altså reslutatet av fokustestingen jeg har gjort. Siden det sikkert bare at Jon Are og meg som synes dette er interressant telles det ikke som dagens post, den kommer senere, så dere andre trenger ikke føle dere snytt.

Bilder:
50mm 1.4
105mm 2.0
18-70mm DX @ 24mm 4.0
18-70mm DX @ 70mm 4.5

Konklusjon:

Ja, hva skal man si til dette. Såvidt jeg kan se ligger fokus for 50mmern rundtomkring 10-12 mm for langt bak, for 105mmern er den kanskje en tanke for langt bak, men ikke noe å krangle om, for 18-70 DX på 24 mm later den til å ligge deilige 70 mm bak, kanskje mer, og for 18-70 DX på 70 mm ligger den 20-30 mm bak.

Jeg er fristet til å slutte at 18-70 er et møkkaobjektiv, 50mmern min har fått seg en kakk, og kameraet og 105mmern funker som de skal.

Hva tror dere (Jon Are)?