Jammen ser det ikke ut til at jeg har skaffet meg en ekte forkjølelse. Ikke noe gøy. I dag har jeg stort sett vært hjemme og drukket te hele dagen. Bortsett fra når jeg har drukket juice. Men man kan ikke bare drikke te og se i veggen. Derfor har jeg lest Wheel of Time.

For å korte ned ventetiden til bok 11 kommer ut har Tor Books lansert en "Knife of Dreams Internet Hunt". I 12 uker får man et spørsmål i uken, der det første er fra New Spring, det andre fra Eye of The World ogsåvidere, til det siste spørsmålet som er fra Knife of Dreams. Spørsmålene er av typen latterlig enkle, så konkurransemomentet er at man må svare på kortest mulig tid fra spørsmålet blir lagt opp. Passer bra for arbeidsledige amerikanere antagelig.

Konkurransen er naturligvis kun åpen for folk i Amerika, så jeg måtte lyve en smule på adressen min og si at jeg bodde i Lyngveien 9, Boston, men det går nok greit. Jeg regner ikke med å vinne uansett.

Denne saken har pågått i fire uker eller noe slikt nå, men tekniske problemer med serveren har ført til at spørsmål fire er forsinket. Til glede for de som ikke har lyst til å lyve på seg amerikansk statsborgerskap, eventuelt ikke gidder å registrere seg, kan jeg presentere spørsmålene her, og jeg flesker til med de tre første nå.

Hva het hun som var Amyrlin før Sierin Vayu?

Hvem var "The rose of the ...

I dag har jeg bestemt meg for å ta ut sykefravær. I mellomtiden kan dere underholde dere med Google Earth, som alle burde sjekke ut. Ikke alle deler av verden har like gode bilder tilgjengelig, men deler av Oslo er ganske bra, og området rundt Googles hovedkvarter er intet mindre enn imponerende.

-Tor Nordam

Den nye leiligheten min er utstyrt med en fancy dings. Det er en slik sak som er satt inn i døren, som gjør at man kan smugkikke for å se hvem som ringer på. Den er veldig kul, fordi den er kjempevidvinklet. Så vidvinklet at jeg kan se langt bortover i begge retninger, så her duger det ikke å holde pistolen litt ut til siden hvis man kommer for å rane meg. Slik ser det ut når jeg tar et bilde med dårlige forutsetninger for godt resultat:


Jeg kommer kanskje til å gjøre flere forsøk med denne dingsen, og da sikkert når det er lysere ute. Følg med for potensielt spennende bilder. Eller enda bedre, kom på besøk, så kan du kanskje på sikt få se bilde av deg selv med kjempestort hode.

-Tor Nordam

Dagbladet.no reklamerer med at de har folk som sjekker etterprøvbare opplysninger politikerne presenterer som fakta i valgkampen. På denne måten mener de på en objektiv måte å kunne avgjøre om partiene snakker sant eller ikke.

Problemet med denne ordningen er at de presenterer faktasjekken som fakta, og at det er lett å tro at det er det det er. For eksempel hadde SV sagt at er varmt måltid i løpet av skoledagen ikke trenger å koste mer enn 18-20 kroner per elev. De hadde så servert et eksempelmåltid, og dagbladet.no hadde fått tak i en kopi av regningen, som viste at måltidene faktisk kostet 85 kroner. Kvitteringen var lagt ut som bilde i artikkelen, så her kunne det vel ikke være noen tvil om fakta?

Dette er imidlertid ikke relevant for saken, fordi prisen naturligvis blir en helt annen når man bestiller et relativt lite antall måltider fra et privat catering-firma. SV fikk naturligvis anledning til å forsvare seg, og påpekte dette, men det gikk en stund før svaret kom på plass, og i denne perioden så det ut som om dagbladet.no hadde håndfaste bevis for at Kristin Halvorsen hadde løyet med over 400%. Det er ganske sterk kost.

I dag var det Fremskrittspartiet som fikk passet sitt påskrevet av faktasjekken, og denne gangen dreide det seg om hvorvidt moms er en bilavgift eller ikke. Geir Mo, generalsektretær i Fremskrittspartiet har sendt et svar, og kan vise til at blant annet Opplysningsrådet for Veitrafikk ser på moms ...

Da er jeg jammen kommet meg tilbake til Trønderhovedstaden etter en utmerket sommer. Jeg vil si at innflyttingen gikk en del greiere enn utflyttingen. Det kommer naturligvis av at vi flyttet inn i en stort sett møblert leilighet, og at jeg hadde de tre visdomsordene fra sist flytting friskt i minne. Denne flyttingen er naturligvis grunnen til at det ikke ble noen spalte fra meg på lørdag. Sånn er livet.

Vi kjørte oppover på lørdag, mor, far og jeg, i en imponerende overfylt bil, med seng på taket og tilhenger full av skrot. Da vi begynte å pakke ut og organisere ble det kjapt klart at jeg hadde tatt med en del ting som ikke trengte å være med. For eksempel en kasse med papirsøppel som vi tok med til Molde fordi det ikke var plass i dunken vår i Trondheim. Teit. Jeg forsvarer meg imdlertid med at det ikke er lett for en realist å se forskjell på historienotater (som jeg trodde det var) og papirsøppel.

På søndag tok vi turen til Orkanger for å hente mer stasj, og så hadde vi et ekte kaffeselskap på verandaen, før jeg sendte mor og far hjemover med ikke mindre enn fullt bagasjerom med ting i retur. Senere ble vi også klar over at jeg på mystisk vis hadde unnlatt å få med en del viktige og uviktige ting. Det rareste er kanskje at lokket til tekannen og lokket til kaffekjelen mangler. Ganske sært, for man skulle jo tro at begge disse ...

Rasmus Woxholt foreslår i følge en artikkel på VG.no å fjerne tusenlappen. Tusenlappen er kun til nytte for kriminelle som håndterer store summer, fordi alle andre kan bruke bankkort og regninger og slikt.

Det minner meg om en gang jeg tok bussen fra Trondheim til Molde. Det gikk på en fyr på ferga, og han gikk av igjen ved Krifast. Han så ut som en ekte sprøytenarkoman, med litt rare klær, og langt, fett hår, blek hud og nervøse bevegelser. Hele tiden mens han satt på bussen, som var ca 20 minutter, satt han sammenkrøllet, nesten sidelengs, i setet sitt, og talte penger. Stort sett tusenlapper og femhundrelapper. Og da snakker jeg ikke om at han hadde tre sedler som han talte på nytt og på nytt, neida, vi snakker flere slike ruller med strikk rundt. Ganske sprøtt.

Forøvrig står det i den artikkelen i VG at 60% av sedlene i Norge er tusenlapper. Det syntes jeg hørtes mye ut. Hvem er det egentlig som trenger så jævlig med tusenlapper? Er det kun yrkeskriminelle?

Ellers må jeg bare si at jeg ser frem til bok 11 kommer, og det synes jeg flere burde gjøre. Les til dømes denne anmeldelsen fra en fyr som har sneket seg til å lese boka tidlig i kraft av å være webmaster på en fan-side. Anmeldelsen er egentlig litt sucky, fordi den bare sier "Å, det er så bra, å, det er så bra, å det er så bra" uten å hinte bittelitt til ...

En ting jeg har fundert en del på er hvordan man kan skille mellom tungt og semitungt vann. Som vi vet kalles tungtvann ofte D2O, som indikerer at det består av to deuteriumatomer og et oksygenatom. Men hva med DHO, som også eksisterer i beste velgående. Hvordan ender man så opp med kun D2O?

Svaret ligger i vannets egenprotolyse, som går ut på at i rent vann vil man til enhver tid finne noe H3O+ og noe OH-. (Om noen kan forklare meg hvordan jeg skal gå frem for å skrive med subscript og superscript blir jeg en happy mann.) I praksis vil dette si at hydrogenatomene ofte byttes mellom vannmolekylene. Dermed kan vi tenke oss at vi starter med masse vann, og litt semitungt vann. I normalt vann vil D2O i praksis ikke eksistere. Når vi så anvender en eller annen mekanisme som fjerner vann vil man etterhvert redusere andelen av vanlig vann ganske mye. Semitungt vann vil "reagere" med hverandre, og bli til vanligvann og tungtvann, og det vanlige vannet vil bli fjernet, og slik vil man til slutt sitte igjen med bare ekte tungtvann. Smarat.

Grunnen til at jeg kom på å skrive om dette var at jeg tenkte på slike folk (amerkanske politikere?) som sier at vi har tilgang til ubegrensede mengder drivstoff hvis vi skulle greie å bygge en fusjonsreaktor. Det vil vi antagelig greie før eller senere, men jeg stusset litt på dette med drivstoffet.

Den enkleste og beste prosessen i en slik reaktor ...

Yeah yeah yeah, så er jeg på plass i Oslo med alt mitt habengut og havretask (dvs egentlig ingenting av det. Jeg har noen halvkilo klær, og mine fire tonn med nødvendige bøker, plater, viktige papirer, skøyter, kjole og hvitt, medisinskap, yuccapalmer, stempelsett, scratch&rumble-maskiner, gartnerilamper, avgudsbilder og 8mm-ruller samt 48-årgangen av bladet "Kristen Ungdom" og noe bestikk, befinner seg på Sunnmøre).

Heldigvis fant jeg noen Kristen Ungdom fra 1959 på en bruktsjappe her, de fulgte gratis med når man kjøpte to gamle bøker om Afrika ("Nægrene ere uhyrligt dovne") til kr 20 pr stk, og det er gledelig å se at de har gått gjennom en voldsom teknisk oppgradering siden sist (altså slutten av 40-tallet). Men det er jo ikke det jeg skal fortelle om. Nei, derimot, mitt nye spennende liv i hovedstaden, rettere sagt midt på trendy Grünerløkka. Jeg slurper enda ikke i meg caffè latte/caffò frappólappó/Biggo McO'Mocco®, ei heller lever jeg på ciabatta/bagels/croissanter m ruccola. Derimot bor jeg i en gammal gråbeingård (like ved den jødiske kirkegården, for den som lurer på hvor) med masser av plass til rimelig pris fordi den 90 år gamle gårdeieren har glemt å justere prisen etter inflasjonen de siste 50 åra. Til gjengjeld tropper han opp på døra med skytevåpen om man ikke betaler specidalerne. Men det at han ikke har en eneste hel finger, er en god indikator på at han enten ikke kan avfyre et våpen, eller sannsynligvis kommer til å treffe seg selv. I mellomtiden går jeg naken fra stue til kjøkken uten blygsel. Folk sier det blir jævlig kaldt her om vinteren (altså i det gamle trekkfulle huset. Oslo holder erfaringsmessig jevnt ÷1000º fra september til april), så jeg venter i spenning.

Flere sjokkerende historier fra hovedstadens underverden følger. Følg med!

En ting jeg har lurt på fra tid til annen er dette med armert betong. Hva i alle dager er greia? Hvorfor blir betong plutselig myemye sterkere bare fordi man slenger oppi noe stål. Ganske merkelig i grunn. En tynn liten jernstang på 10 mm i midten av en søyle på 15 cm utgjør hele forskjellen. Mystifistisk.

For å forstå hvorfor det er slik må vi vite ting om både betong og stål. Det vi trenger å vite om betong er at den har badass trykkfasthet, ca 39 MPa for B30, som tilsvarer 39 newton per kvadratmillimeter. Strekkfastheten er det derimot verre med, den er på ca 10% av dette. Om stål må vi vite at strekkfastheten er noe slikt som 400 newton pr kvadratmillimeter, altså hundre ganger mer enn betongen.

La oss forsøke oss på litt mattematikk. Vi har en bjelke av ren betong, som er 10x10 cm, og to meter lang. For å gjøre den enklere å regne på ser vi for oss at vi lager et hull midt i bjelken, slik at det bare er en cm igjen oppe og nede.


Da kan vi beregne hvor mye last denne bjelken tåler, ved å se på kreftene som vil virke på den. I denne forenklingen vil det på den øverste centimeteren kun virke trykk-krefter, mens på den nederste vil det kun virke strekk-krefter. Den nederste biten tåler altså langt mindre enn den øvrste, og vi kan se på betongen som ukomprimerbar. Den nederste biten, som altså er alt ...

Arbeidsgiveravgift er som navnet antyder en avgift arbeidsgivere betaler. Når du får lønn betaler samtidig arbeidsgiveren din et beløp tilsvarende en viss prosentsats av lønnen din i slik avgift. For ansatte under 62 år, og som ikke bor langt inni granskogen og som ikke jobber i jordbruk eller fiskeri er denne satsen 14,1%. Er arbeidstakeren over 62 er det 10,1 %. I motsetning til skatt trekkes ikke disse pengen fra lønnen din, men kommer i tillegg. Prosentsatsen er også uavhengig av hvor mye man tjener, opptil 970.000. Disse pengene går rett i lomma på folketrygdeordningen.

I Norge har man fra 1975 og inntil i fjor praktisert det man har kalt differensiert arbeidsgiveravgift. Kåre Willoch trakk frem dette som et eksempel på hvorfor vi burde bli med i EU, og siden da har jeg fundert på hva dette egentlig dreier seg om. Det viser seg å være så enkelt som at man har delt inn landet i fem soner, med forskjellig arbeidsgiveravgift, fra 14,1% for arbeidstakere under 62 år i sentrale strøk, og ned til 0% i skikkelig grisgrendte strøk. Soneinndelingen har egentlig ikke vært en soneinndeling slik jeg ser det, men heller slik at hver kommune havner i en kategori avhengig av folketall og denslags. F.eks. er Surnadal en sone 3-kommune, mens Molde er en sone 1-kommune. Den eneste sonen i klassisk forståelse av sone-begrepet er nord-Troms og Finnmark, som utgjør sone 5, med ingen avgift.

Formålet med denne differensieringen er naturligvis å stimulere til bosetting ...