Hvorfor er det slik at ingen av oss (i hver fall ingen av oss som vil innrømme det) som kjøper seksuelle tjenester fra prostituerte? I følge norsk lov (kilde) kan både jeg og deg gå ut og leie en prostituert uten at vi blir forbrytere. Hvis jeg har forstått dette riktig er det bare hallikvirksomhet som kan straffes. Så å kjøpe og selge sex er like lovlig som å kjøpe øl, og vandre i skogen. I tillegg til dette vil en horekunde støtte disse kvinner og menn som selger kroppen sin, økonomisk. Slik kan ta vare på seg selv og familien sin. For hvis vi ser bort i fra disse menneskene som blir tvunget fra forskjellige fattige land til Norge for å selge sex, så er en typisk prostituert enten en som vil skaffe penger til dop eller en som vil skaffe ekstra penger til seg selv eller familien sin. Hvorfor skal samfunnet se ned på disse personene og de som kjøper deres tjenester. Det er helt klart et frivillig valg, de kunne jobbet på Rema, men tjener helt klart mer på gata. Hadde jeg følt det nødvendig kunne jeg også ha solgt kroppen min, men jeg føler ganske sterkt at det er ikke helt min greie. Uansett bruker vi unødvendig mye penger på å gå ut med forkjellige mennesker i håp om at vi på slutten av dagen får oss noen runder i høye. Ta heller disse pengene som dere bruker på restauranter, kinobilliter, teater, konserter, øl, vin, sprit ...

I dag på skolen ble jeg stoppet av Høyre-tilhengere som ville gi meg en løpeseddel. Jeg tok i mot, og gikk videre. Men etterhvert som jeg leste den begynte jeg å angre. Det var nemlig en usannsynlig tøysete løpeseddel. Den spurte meg hvem av disse personene jeg ville ha på stortinget, og presenterte et dårlig bilde av en fyr fra SP, og sa at han var mot lavere avgifter og mot valgfrihet, og et dårlig bilde av en dame fra AP som var mot lavere avgifter og mot lavere skatt, og en ung dame fra Høyre, som var for lavere avgifter på bil, for lavere skatter og for valgfrihet.

Bil, lavere skatt, og frihet. Det høres jo ut som om det er sakset fra en FrP-løpeseddel. Jeg gikk derfor tilbake (sammen med Kristian, som også ble hissig av dette, skjønt han kanskje tok det mer personlig), og spurte om ikke dette egentlig var en FrP-løpeseddel. Da fikk jeg høre at dette ikke var typiske FrP-saker, fordi Høyre er et eldre parti enn FrP. Så det eldste partiet har altså enerett på saker det hadde fra før, og selv om FrP gjør en langt bedre jobb av å tiltrekke halvtomsete "Vi-vil-ha-billig-sprit-og-billig-bil-folk" er dette altså egentlig Høyre-saker, for de var her først.

Forøvrig var ikke disse folka typiske høyrefolk slik jeg tenker på dem, nokså smarte, velkledde og litt kyniske folk med peiling på økonomi og stort ordforråd. Nei, de var både dumme og stygt kledd. Fysjom.

Ellers kan jeg fortelle at ...

Det kan være greit å vite litt om månen. For eksempel, så vet de fleste at det alltid er samme side av månen som vender mot jorden. Det kommer av at månen bruker like lang tid på et omløp rundt jorden som på en rotasjon om seg selv. Dette har med tidevannskrefter å gjøre. Imidlertid kan vi se ca 59% av månens overflate, blant annet fordi den ikke beveger seg i en perfekt sirkelbane, og derfor går med forskjellig hastighet forskjellige steder i banen, og således kan vi se litt mer av sidene. Les mer (og se en pen animasjon) på Wikipedia.

Månen er også opphav til tidevann (og tidejord) på jorden. Det er forsåvidt solen også, men månen er mye nærmere, og dermed gir den større effekt, selv om gravitasjonskraften fra solen er større. Tidevannskrefter skyldes nemlig forskjellen i krefter på den ene og den andre siden av jorden. Jeg tegner og forklarer:


Denne figuren viser kreftene som virker på jorden fra månen på flere forskjellige steder. Kreftene er større på de delen av jorden som er nærmere månen. Så vet vi at jorden er i fritt fall, og dermed beveger seg som summen av disse kreftene tilsier.


På denne figuren har jeg trukket fra gjennomsnittet av kreftene på alle steder. Da står vi igjen med at kreftene peker oppover langs den linjen som går gjennom sentrum av månen og jorden, og innover mellom de to punktene på jorden som blir skåret av denne linjen. Det er forklaringen på ...

Da jeg snoket litt rundt på nettet i dag fant jeg en link til en LaTeX Primer. Det er ganske morsomt, fordi Trondheim Mørtelverk lager et produkt som heter Latex og som er en primer. Latex er et gummirelatert produkt man fremstiller fra saften fra "gummitreet" eller syntetisk ved polymerisering av en emulsjon og noe greier. Det brukes til mye rart, blant annet som primer eller mørteltilsetning. Primer betyr i dette tilfellet noe man smører på gammel betong for å få ny overflatebehandling til å sitte bedre. Mørteltilsetning er naturlig nok noe man tilsetter i mørtel, og formålet med Latex er å gjøre mørtelen (eller betongen) tettere, samt at den skal feste bedre til gammel betong.

De som klikket på linken er nå rimelig forvirret. Linken er nemlig til en innføring (primer) i LaTeX, der den siste bokstaven slett ikke er en X, selv om det ser slik ut, det er en chi. Dermed uttales det Latech, der ch skal uttales som i loch eller Bach. Kommer sikkert fra greske techne (eller technoi?), som betyr fag eller noe slikt. LaTeX skal egentlig skrives , men det er heller vanskelig, så det gjør vi ikke.

LaTeX er et program for å skrive artikler, av det spennende slaget, med ligninger og slikt, og det er det akademiske miljøets favorittprogram for formålet. Jeg lurte i dag på hvorfor man foretrekker det fremfor Microsofts MathType, og jeg tror vi kom frem til et brukbart svar. For det første, så er det veldig enkelt og greit ...

Det står visst dårlig til med den klassiske dannelsen. Om det er frykt for at det skal bli kjedelig, kan jeg love at det er mer enn nok blod og incest og alt man kunne ønske seg. Om dere blir forvirret eller vil vite mer om noen av disse kan dere bare spørre. Vær oppmerksom på at det ofte finnes flere versjoner av mytene. Og jeg har bare streifet dem overfladisk her. De griper inn i hverandre alle sammen. Jeg regner med å ta for meg to andre mytekretser også. Men jeg begynner med

Den mykenske mytekrets

Tantalos, sønn av Zevs, far til Pelops og Niobe (som endte med å miste alle sine barn fordi hun skrøt av at hun hadde så mange til Leto (moren til Apollon og Artemis), som bare hadde to). Han var Zevs' favoritt, og himmelguden tok ham ofte med på råd. Tantalos ble rammet av hybris (noe som gjerne skjer med slike som lever under gudenes gunst), og trodde han kunne slippe unna med hva som helst. Han drepte sønnen Pelops og serverte ham som mat til gudene for å stille deres allvitenhet på prøve. Demeter rakk å spise skulderen før de fant det ut. Guder liker ikke å bli lurt og Tantalos straffes for dette evig i Tartaros, det greske helvetet, hvor han plages av evig tørst og sult bundet i en elv som dersom han bøyer seg for å drikke trekker seg tilbake, og under et tre hvis grener løftes av vinden hvis ...

Ja, hvor mye olje har vi egentlig? Og når regner vi med å ha brukt den opp? Calcuttagutta gir deg harde fakta om verdens kanskje viktigste råstoff.

Det er estimert at verdens totale forråd av råolje er 2390 milliarder fat. Det er altså da et estimat som sier hvor mye olje som fantes i verden før vi begynte å bruke den, basert på oljefelter man kjenner størrelsen av i dag. Av dette har vi nå brukt ca 30%. Det er viktig å vite at uoppdagede oljefelter og oljefelter som i dag ikke lønner seg å utvinne, eller av andre årsaker er utilgjengelige, ikke er regnet med.

Estimater av de uoppdagede reservene varierer ganske mye, fra 250 til 1500 milliarder fat. Når man i tillegg tenker på at felt som i dag ikke er økonomiske kan bli det i fremtiden, ettersom oljeprisen stiger, og folk begynner å bli desperate etter bensin til de enorme bilene sine, samt at teknologien formodentlig blir bedre og man dermed kan utnytte mer av oljen i eksisterende felt er det et åpent spørsmål når oljen vil ta slutt. I 2001 brukte verden ca 28 milliarder fat olje. Dette gir oss et laveste estimat på 68 år, forutsatt at forbruket ikke øker, noe det antagelig gjør. Det er dermed usikkert om noen av oss vil oppleve at verden går tom for olje.

Det som imidlertid er sikkert er at produksjonen vil avta. Hubbert Peak theory sier at oljeproduksjon øker, når en topp, og avtar. Han utviklet denne ...

at alle arbeidende i Norge tjener dødsfett. På folkemunne heter det gjerne at man er lagd av penger eller at "her skal det svømmes, i grunker!" Det er forventet at alle arbeidende nordmenn nå kommer til å kjøpe både hus nummer to og tre, som skal leies ut for ågerpris til godtroende studenter. MMI har nemlig, i samarbeid med seriøse journalister og eks-studenter (les: forskere) fått i hende en oversikt over inntektsskatten til 225 nordmenn, og det er ut fra disse tallene at de har kommet frem til at en gjennomsnitts nordmann er millionær. Überforskersjef Timian Soeck sier at arbeidere har bedre råd enn tidligere. Han avsluttet intervjuet med en dans på skrivebordet, hvorpå han ropte "Fett! Detta betyr at jeg er dritrik! So long, suckers!" før han stormet ut for å kjøpe bil nummer seks.

Jeg sikter til den ufattelig saklige notisen om at studenter svømmer i penger.

De fleste av våre faste lesere husker sikkert at jeg tenkte høyt om bærbar lagring og andre grunner til å spa penger ut av vinduet i mai. Nå har jeg endelig mannet meg opp og tatt noen avgjørelser og spadd noe penger. I forrige uke hadde jeg et voldsomt kjøpe-laptop-kick, som innebar at jeg brukte en del tid på å lese om laptoper (og tvang Are til å bruke mye tid på å fortelle meg om laptoper). Jeg kom imidlertid til slutt til at det jeg har mest bruk for en laptop til er å overføre bilder på lengre fotoekspedisjoner, og det trenger jeg strengt tatt ikke en laptop til.

Denne oppgaven utføres nemlig bedre og enklere av denne dingsen. En Nikon Coolwalker bærbar harddisk med kortleser. Jeg bestilte den på fredag, og den kom i dag, nok en gang takket være UPS, som er et knakende godt selskap som ansetter dyktige og hyggelige folk. Yay!

Før jeg kjøpte denne forsøkte jeg å finne anmeldelser, men det viste seg å være litt vanskelig. Jeg fant i allefall ingen gode som var skrevet av noen annerkjente, så derfor tenkte jeg å skrive bittelitt om den nå. Jeg har imidlertid ikke tenkt å skrive på engelsk, selv om det ville blitt mer tilgjengelig da, for det kommer til å lede til at Eivind viser sitt syke sinn ved å skrive ufine kommentarer.

For å begynne som slike anmeldelser pleier å begynne, så inneholder esken, bortsett fra selve dingsen, en kjekk liten veske ...

Ostekake er en kjemplett kake og lite tidkrevende kake. Den tar nesten ingen tid, på samme måte som Grandis, fordi mesteparten av tiden er venting. Du trenger følgende:

2 pakker Sitrongele
2 pakker TINE Kremost Naturell
1 pakke Bixit kjeks uten sjokolade
1 boks TINE Kremfløte
90 gram smør

Mos kjeksen. Dette er enklest å gjøre ved å putte den i en brødpose og mose med et kjevle. Ca en tredjedels pakke om gangen er greit å mose. Putt smulene i en egnet form. Smelt smøret, og hell det over smulene. Rør sammen, og trykk flatt i bunnen av formen. Sett kaldt.

Så tar du fløten og pisker til krem, har i osten, og pisker til homogen masse. Deretter tar du ca en og en halv pakke sitrongele og rører ut i 2,5 dl varmt vann. Når dette ikke lenger er spesielt varmt heller du det i fløten og osten, og pisker nok en gang til en homogen masse. Hell dette over kjeksbunnen, og la stå i 5-6 timer. Enkelt og greit.

Hvis du planlegger å overføre kaken til et fat er det veldig greit å lage den i en klassisk rund kakeform med avtagbar kant, og legge bakepapir i bunnnen. Det pleier jeg alltid å glemme, men hvis du kommer på det før du har helt over ostemassen er det ganske lett å få kjeksbunnen til å slippe formen. Du bare legger bunn og formbunn opp ned på et fat, og heller litt varmt vann på formen, så slipper den med en gang.

-Tor Nordam

"The machinery of gaming has run amok... An industry that was once the most innovative and exciting artistic field on the planet has become a morass of drudgery and imitation... It is time for revolution!"

- "Designer X" in the Scratchware Manifesto

Slik begynner Greg Costikyans artikkel på nettmagasinet The Escapist. Han har skrevet en god og grundig artikkel om et emne som jeg selv har vært svært opptatt av, nemlig ”tørketiden” i spillindustrien – dens manglende evne til å tenke nytt og å satse på gameplay framfor kun grafikk og teknikk.

Screenshots, trailere og gameplay-videoer. Det er på denne måten spill blir presentert både til utgivere (publishers) og til publikum. Så lenge spillet har litt bedre 3D-modeller eller bedre teksturer enn den forrige inkarnasjonen av spillet – ja, da har det nok. Det finnes hundretalls av spill hvor man skal løpe i korridorer og skyte monstre, eller på slagmarker og skyte nazister. Har det en annen historie enn det forrige? I hovedsak ikke. Spilles på det en annen måte enn det forrige gjorde? Nei vel. Men det gjør ingenting så lenge det nye spillet har bedre 3D-modeller, og utvikleren har slengt inn et par nye units eller et par elementer som skiller spillet iallfall _litt_ fra det forrige.

En filmelsker vil kunne sette seg ned og nyte en lavbudsjettsfilm, men en som er opptatt av spill vil i mindre grad sette seg ned med et lavbudsjettsspill og nyte det. Blant gamere er det ikke så vanlig å verdsette kreativitet og det kunstneriske ...