Ja, da har det seg altså slik at jeg har ferie. Og hva bruker jeg så den til? Jo, nå skal du høre. I går gikk jeg en tur på fjellet. Jeg hadde først og fremst tenkt å plukke blåbær, og i den anledning gikk jeg ca til dit vi felte treet forrige helg, for der hadde jeg sett en hel del. Jeg hadde forberedt meg med brødposer til å plukke i, i mangel av noe bedre.

På veien opp så jeg to pensjonister, som tydeligvis var noe mer seriøse bærplukkere enn meg. De hadde utstyrt seg med hver sin vaskebøtte, og så vidt jeg kunne bedømme var begge to halvfulle. Vaskebøttene altså. Slett ikke værst.

Etter å ha plukket en liter eller deromkring ble jeg lei, og bestemte meg for å gå en litt lengre tur enn planlagt. Jeg krysset demningen på Bergsvatnet, og gikk meg straks på en saueflokk. Da jeg nærmet meg så leder-sauen, som lot til å være leder i kraft av sitt grønne halsbånd med bjelle, svært stygt på meg. Jeg trakk meg langsomt tilbake, og ga meg til å plukke bær. Tanken min var at hvis jeg bare hang rundt lenge nok, og ga inntrykk av å beite på lyngen, ville de akseptere meg som en del av flokken, akkurat som slike gorillaer på TV.

Først så det ut til å funke greit, og leder-sauen kom langsomt nærmere mens den beitet, men så plutselig så den ut til å miste interressen i meg fullstendig ...

Jeg har ofte pleid å si at grundig planlegging, i motsetning til hva folk ofte tror, leder til stress. Fjorårets sommerferie var et godt eksempel på det. Før sommerferien begynte hadde jeg sett for meg at jeg kom til å ha relativt sett uendlig med både tid og penger i løpet av sommeren, og planla derfor mange, mange ting jeg skulle gjøre. Ingen av disse tingene ble gjennomført, men jeg hadde en helt kurant sommer allikevel.

Nå kan man naturligvis argumentere for at hvis jeg hadde planlangt å gjøre mer enn jeg fikk tid til hadde jeg planlagt for dårlig. Men selv om man kun planlegger enkle ting man har god tid til kan stress lett oppstå, ved at man etter at planen er lagt oppdager noe annet man heller vil gjøre. Det er mye bedre å leve i øyeblikket og slikt. I allefall hvis man er en impulsiv person. En litt langsommere type som meg må nok bare innse at uten en viss grad av planlegging blir det aldri gjort noe mer sprelsk enn å gå en kort tur på fjellet midt på natta.

Uansett hadde jeg i sommer lært av mine feil fra i fjord, og lagt få planer. Det viste seg også å være fornuftig, ettersom jeg ikke har hatt tid til å gjøre noe dramatisk. De siste ti ukene har jeg tilbrakt 567,5 timer på lageret, som tilsvarer ca 47% av den tiden jeg ikke har brukt på soving. Det betyr at de personene jeg ...

I dag dro jeg til Trondheim. Glad og fornøyd, klar for nok et semester på NTNU i bartebyen. I det jeg bærer ting og tang inn på rommet mitt, legger jeg merke til hvor usannsynlig skittent det er på gulvet. "Helvete!" tenker jeg, det var da ikke skitten da jeg dro. Jeg vasket jo tross alt både gulv og alt det der. Så legger jeg merke til noen døde veps på gulvet, før jeg får øye på det åpne vinduet mitt og en hel hurv med veps i og rundt vinduet. Og merk dere, det er her hjertet mitt raser opp til en puls på omlag 220. En del av livet mitt passerer i en slapp revy, jeg kikker meg omkring, og der, for faen. Der er det. Det helvetes bolet. Dette vepsenes mekka. På størrelse med en BigMac. Det sitter på undersiden av pulten min og inneholder et antall veps jeg helst vil la være å tenke på. Øyenvitner talte i overkant av 20 veps. Gulp. En del av meg ville begynne å hamre løs på de få (20) vepsene som febrilsk forsøkte å komme seg ut, men jeg bet det i meg. Bedre å få hjelp av pro's enn å bli stukket ihjel. Med hjerte i halsen, og en intens følelse av hva-faen-gjør-jeg-nå, innser jeg at jeg ikke lukket vinduet slik jeg trodde, og nå må jeg betale dyrt for dét. Jeg min idiot. Så nå sitter jeg et sted på Tiller og er jævlig deprimert og ...

I morgen er det siste dag på jobben for min del, og med det er egentlig sommerferien over. Når jeg på jobben uttrykker at jeg gleder meg stort til å begynne på skolen igjen blir jeg ofte møtt med sjokk og vantro. Det er imdlertid ikke noe rart at personer som aldri har studert tenker slik. Når de tenker på skole tenker de antagelig på ungdomsskolen, og hvis alternativet hadde vært å dra tilbake dit spørs det om ikke jeg også hadde vurdert å bli lagerjævel på heltid.

Det forholder seg imidlertid slik at det å studere er noe ganske annet, og mye bedre, enn det å gå på skole. Langt større frihet, langt mer interressante fag, langt mindre kontakt med dårlige individer. Så bra er det faktisk å studere at da jeg fortalte Rihards på jobben (som går på videregående, men som akter å studere noe øknomi-grafs) om livet på universitetet spurte han vantro om jeg ikke måtte ha tysk. Alt dette er imdlertid kjent stoff for langt de fleste av dette forumets lesere, og dermed oppsummerer jeg enkelt og greit ved å presentere et bilde fra eksamenslesingen i mai.



Klikk på bildet for større versjon.

-Tor Nordam

I dag ga jeg endelig etter for press, og kjøpte en Bosch IXO. Det er altså en frekk liten elektrisk drill, bare at den ikke kan brukes til å borre fordi den ikke har chuck, kun bits-holder, og den har et puny 3,6-volts batteri, så den er ikke sterk nok til å skru inn barske skruer. Den har derimot lys, som lyser opp der du skal skru, og lys som viser om du skrur inn eller ut. Veldig praktisk hvis du våkner om natten og kommer på at du skulle henge opp et bilde. Så lenge det ikke trengs en stor skrue for å henge opp bildet.


Det den derimot er utmerket til, håper jeg, er å montere skrot fra IKEA. Jeg ser for meg at jeg kan bli nødt til å gjøre noe slikt i løpet av høsten, og dessuten tar denne lille saken mye mindre plass en min trofaste 14,4-volts Bosch, så jeg følte jeg måtte ha en slik. Nevnte jeg at den har lys?


Men hvor sterk er den egentlig Jeg lurer på om jeg ikke leste i en brosjyre at den kan skru inn 40mm treskruer i myke treslag som gran og furu. Praktikeren Tor tenker

Hmm, det er ikke værst

Fysikeren Tor, derimot, tenker

WTF? mm treskrue i mykt treslag er ikke SI-enheten for dreiemoment. Det er antagelig ikke en enhet som er i bruk i USA engang, og det bruker de jo fot, tønner, unser og Gud vet hva.

Hvorpå ekspreimentalisten Tor ...

I tirsdagens papirutgave av Aftenposten leste jeg en spalte i kulturdelen som fikk meg til å sperre øynene opp. Kommentator Per Kristian Bjørkeng snakker svært pent om Ravi og DJ Løvs sommerhits "Tsjeriåu" og "E-Ore". Dette finner jeg merkelig, ettersom "E-Ore" er den nest jævligste låten jeg har hørt på dritlenge, kun overgått av "Tsjeriåu". Jeg har forstått det slik at minst en av disse låtene har tilbrakt en del tid på toppen av VG-lista i sommer, med det resultat at den har blitt spilt en hel del på P3, som jeg liker å høre på i trucken, og dette har irritert meg ikke så rent lite. Jeg er usikker på hva VG har med VG-lista å gjøre, men for meg er den enda en grunn til å la være å kjøpe VG.

Hovedpoenget til Aftenpostens kommentator er at Ravi er en kløpper til å skrive tekster. Så dyktig er han faktisk at han fyller et litterært hull. Ungdom ga beskjed om at diktkampanjen på trikken i Oslo, i regi av Foreningen !Les ikke var engasjerende. !Les svarte med å erstatte modernistiske dikt med utdrag fra teksten til "E-Ore". Jeg siterer sitatet i Aftenposten:

Får [sic] nåru [sic] seter [sic] åp [sic] håre [sic] så blir jæ [sic] åpsat [sic] å nåru [sic] slår ut håre [sic] blir jæ [sic] slåt [sic] ut, når ale [sic] damer sier prate-prat så siteru [sic] bare å ser søt ut

For den som ikke er inne i slikt kan jeg kjapt oversette:

For ...

Enkelte lastebiler har noe som kalles magnetbremse. Det er et spennende konsept, som bygger på Lenz lov. Den sier at en fluksendring gjennom en leder alltid vil sette opp en strøm som motvirker fluksendringen. Dette kan man enkelt sjekke ved å ta en NeodymFerroBor-magnet, som alle husholdninger bør ha, og vifte den over en aluminiumsplate eller en mynt eller nesten hvasomhelst av metall som ikke er magnetisk. Jo tykkere jo bedre. Ganske funky. Kanskje det mest funky av alt er hvis man har et rør av kobber eller aluminum, og slipper en magnet gjennom røret. Da vil den nemlig bruke mye lengre tid enn om den hadde falt fritt. Spennende.

Måten dette anvendes på i lastebiler er at man har en stor krager som er montert utenpå akslingen, og noen elektromagneter som kan sette opp et felt gjennom denne kragen. Det som skjer da er at Lenz lov og greier, og så blir rotasjonen bremset. Nesten magi. Funker bra i lange nedoverbakker, fordi det ikke er noe bremsevæske som kan koke eller noe slikt tull.

Ellers vil jeg bare nevne at jeg reparerte en del av gulvet i lageret i dag. Det var mandig. Først måtte vi hakke bort det som var sprukket og vel så det, så primet vi med TM Latex, så kappet vi til et armeringsnett av typen brutalt, så blandet vi Hey'di Rapid og TM B30 i en stamp, som var ganske tungt, og så støpte vi. Jeg er rimelig fornøyd med resultatet, men vi aner jo ikke om det er kvalitet før det har blitt belastet en stund. Hører dere om dette på nytt er det fordi jeg må gjøre det om igjen.

-Tor Nordam

For en tid tilbake kjøpte Jonna en øks, og på fredag var han hos meg og anvendte diamantbryner på den. Da han var ferdig bestemte vi oss for å gå i skogen for å hogge et tre. Det ble det imidlertid ikke noe av før søndag, og jeg tror det var Dag sin feil. Men på søndag la vi i vei, Jonna, Eivind og jeg, for å finne et passende tre.

Jonna og jeg var med som hoggere, Eivind var med som moralsk ansvarlig, for å passe på at vi ikke ødela skogen bare på gøy. Vi var jo naturligvis enige i at det var teit å felle et fint tre bare for kicks, så vi lekte først litt med tanken på å finne et tre som allerede var dødt, eventuelt bare hogge litt i et veltet tre. Vi bestemte oss imidlertid for at det var greit om vi brukte treet til noe fornuftig. Derfor fant vi oss en passe stor og rett bjørk. Her kan du se Eivind og Jonna som vurderer om det er et godt valg:

Vi bestemte oss for at det var et godt valg, og satte i gang med å felle treet. Det gikk forholdsvis greit, uten uhell av noe slag. Treet falt dessuten omtrent der vi hadde tenkt. Her er et bilde av meg som hogger.

I dag gikk vi egentlig opp for å sage treet i stykker på rundt 1,5 meter, for å kunne bære det til sivilisasjonen, men sagen viste seg ...

Jeg kommer med nok et innslag i serien fra bolaget, og jeg kommer denne gang med et historisk tilbakeblikk til bedriftens glanstider.

Det er mange på bolaget som har vært der i både 30 og 40 år (jeg mener selvfølgelig mellom 30 og 40 år, ikke 30 + 40 = 70 år), og de fortalte om de gode gamle dager på LKAB, altså 70-tallet. På den tiden hadde bolaget 600-700 ansatte, og arbeidsdagen var ikke en slik trist og traurig opplevelse som den er i dag. Man hadde et magisk hjelpemiddel for å få tiden til å gå, nemlig etanol. Etanol er en alkohol som dannes ved gjæring av sukker, eller fra etylen, men gutta på bolaget fikk den enten smuglet inn med fartøyene fra fjerne strøk, eller fra destillasjonsapparatet under trappa, som de hadde laget av et oljefat. På fredagene samlet man seg rundt oljefatet, gutta på gulvet og noen av de kulere sjefene, og så drakk man inn helga, slik helga skal drikkes inn.

All denne drikkingen i arbeidstida førte selvfølgelig til at enkelte ble litt trøtte og slitne. Da var det godt å finne et tomt rom og legge seg til å sove i noen timer, og alt ville ha vært fint, hadde det ikke vært for at den fordømte renholdstjenesten dukket opp og ville gjøre jobben sin. Som regel var det tilstrekkelig å rope til dem til de gikk sin vei, og så kunne man fortsette å sove. På den tiden kunne man til og med komme unna ...

Sett slikt. Jeg gjorde det jammen igjen. Dette er i ferd med å bli en dårlig trend, som jeg skal snu på mandag. Jeg lover.

Men jeg har altså stått opp tidlig, og satt runstykkedeig. Og jeg er i gang med å vurdere om jeg skal ta sykheten til another level ved å jogge en tur opp i marka og plukke blåbær, som jeg i såfall skal mose og spise til frokost. Det hadde vært noe det.

Det råeste hadde egentlig vært og plukket multe og bringebær også, men da må jeg løpe langt opp på fjellet, og selv ikke da er det sikkert jeg finner multe, og så må jeg løpe nedover igjen for å finne bringebær, så det blir for mye stress.

Ellers lurer jeg på om jeg skal prøve meg på litt fisking i dag. Jeg kjøpte meg en fluestang for to år siden, men jeg har ikke brukt den noe særlig ennå, så det burde jeg gjøre. Om ikke annet burde jeg skaffe meg teken på fluekasting, som er en mandig og bra ting å kunne.

Helt til slutt vil jeg runde av denne korte spalten med et bilde jeg synes er festlig.



-Tor Nordam