Fieldsmedaljen blir som mange kanskje vet sett på som Nobelprisen i mattematikk, selv om den naturligvis ikke er det. Nobel lot angivelig være å lage en pris i mattematikk fordi han mislikte en fyr som het Mittag-Leffler.

Fieldsmedaljen er oppkalt etter John Charles Fields, som donerte 47000 dollar til dette fondet i testamentet sitt da han døde i august 1932. Han hadde foreslått at det burde finnes en slik pris, og at den burde være så internasjonal som mulig, og at den ikke burde være knyttet til noen person eller noe universitet. Allikevel ble den oppkalt etter ham. De frekkingene. Den første medaljen ble utdelt i Oslo av alle steder i 1936. Siden den gang har ikke fondet vært spesielt imponerende investert, og prisen, som deles ut hvert fjerde år, ligger nå på 15000 kanadiske dollar, som er småtterier sammenlignet med nobelprisene, som hver er på ca 10 millioner svenske. Og der er det altså snakk om seks priser, så det går unna noe penger der i gården.

Når det gjelder kjente Fieldsmedaljevinnere så må jeg innrømme at jeg kun har hørt om to.

Rene Thom vant Fieldsmedaljen i etellerannet for sitt arbeide innen topologi. Samme året fikk også briten Klaus Roth medaljen, for arbeid som ikke later til å være relatert. Jeg er ikke skråsikker på hvordan delingen av Fieldsmedaljen funker, men det later ikke til å være som for Nobelprisen, der prisen blir delt mellom forskere som har jobbet med samme tema. De siste årene har Fieldsmedaljen vært ...

Jepp, da var det kjemi som stod for tur. Når det gjelder generelt snikksnakk om hvordan prisvinner(e) velges ut referer jeg til gårsdagens spalte om fysikkprisen. Fremgangsmåten er den samme. Også her er det vanligvis 250-350 nominerte hvert år. Når det gjelder hvor mange som får prisen er det vanligere at fysikkprisen deles på tre enn at kjemiprisen blir det. De siste 20 årene har prisen vært tredelt ti ganger, todelt fem ganger, og en enkelt vinner fem ganger.

Da tar vi med noen nobelprisvinnere i kjemi det kan være greit å ha hørt om. Ikke slik å forstå at jeg mener at alle bør huske alle detaljer, men et par navn kan være greit å vite når man befinner seg i dannet samtale.

Den aller første prisen gikk til Jacobus Henricus van 't Hoff, for hans arbeide om osmotisk trykk. Osmosetrykk er spennende saker, som man driver å vurderer å utnytte i osmosekraftverk. Dere husker kanskje fra naturfag på videregående at vi tok en slik blank plastpølse og fylte med sukkerløsning, og la den i rent vann, også ble trykket større inne i plasten? Det var osmose. Vannet strømmer fra der det er høyest konsentrasjon av vann, altså rent vann, til der konsentrasjonen er lavere.

Marie Curie greide jammen å snike til seg en nobelpris i kjemi også. Det er slett ikke værst, for som vi husker fra i går fikk hun en i fysikk også. Kjemiprisen fikk hun for å ha greid å isolere radium. Isolere er ...

Ja, her kommer altså de resterende punktene fra i går. Men frykt ikke, dette er ikke den egentlige posten min i dag. Følg med i kveld, for en artikkel om Fieldsmedaljen.

8. Hvis du har en sorthvittfilm, og det står c-41 på den, så kan den ikke fremkalles i vanlige kjemikalier for sorthvitt. I allefall kan du ikke forvente godt resultat.

9. I motsetning til hva man kanskje skulle tro, finnes det også politiske tegnere som slår vitser i feil retning. F.eks. er det enkelte som fremstiller hele FN som en kriminell organisasjon designet for at Kofi Annan skal snuske til seg penger, og det finnes dem som fremstiller USAs innsats i Irak som kjempebra.

10. dagbladet.no er Norges største nettavis.

11. vg.no er Norges største nettavis.

12. Dagbladet baserer konklusjonen på antall unike bruker i oktober 2004. Vg støtter seg til daglige lesertall i 4. kvartal 2004.

13. Det finnes mange dårlige mennesker som lager nettsteder for å tjene penger. Eksempel:
www.luminous-landscape.com
www.luminouslandscape.com

14. Er det mest koffein i vanlig kaffe eller espresso? Det er det ikke så lett å finne ut av. Se her for eksempel.

Sheit!! Visste du at det er mindre koffein i espresso enn vanlig kaffe??

Men leser du litt til ser du at de sammenligner en cup (7 oz) med en espresso, og en espresso er kanskje 2 oz eller noe slikt.

Konklusjon: Det er høyere konsentrasjon av koffein i espresso, men du må sikkert drikke tre stykker for å matche innholdet i en vanlig kopp kaffe.

15. Napoleons fineste bestikk var ikke laget av gull. Ikke sølv heller. Eller noe annet pent. Det var faktisk laget av aluminium, som var grisedyrt den gangen, fordi det er svinaktig vanskelig å fremstille uten shitloads med strøm.

-Tor Nordam

Da er dagen endelig kommet. På tide å ta fram det blide ansiktet og være glad. Det er fredag og fri. I dag hadde jeg tentk å prøve å sjonglere. For som jeg nevte sist uke så skal jeg skrive om CD-1 i Merzbox, men jeg kunne også tenke meg å gi dere et middagstips. Så det blir begge. Om dere leser videre får dere altså lese om sursøt fiskesuppe (Canh chua ca) og OM Electrique. Jippi! Smakebit på Merzbow blir det også, men kvaliteten er elendig, siden jeg ikke orker å bruke tid på å lage mp3er.

Dette trenger du for å lage sursøt fiskesuppe:

Forberedende:
1 kg steinbit eller lignende mager fisk (hel)
1 ss fiskesaus
1/4 ts nykvernet svart pepper
1 vårløk i tynne skiver
Selve suppen:
1 ss olje (f.eks. solsikkeolje)
2 sjalottløk i tynne skiver
3 stilk sitrongress skåret i 3-4 cm lange stykker og knust
evt. revet skall av én stor sitron.
1,5 l vann eller hønsebuljong (valgfritt)
60 g tamarindmasse, hakket, eller saften av 2 sitroner
2,5 dl kokende vann
175 g ananas i biter
75 g bambusskudd
2 små, røde chilipepper skåret i skiver (fjern frøene)
1 ss sukker
2 ss fiskesaus (avhengig av smak)
2 små, faste tomater skåret i båter i passende størrelse
60 g bønnespirer
1 lime skåret i båter

salt og pepper etter smak
frisk koriander eller mynte


Det første som slår en ved OM Electrique er at det virker ikke som om det ...

Ja, da har jeg altså pådratt meg et problem. Det består i at jeg føler at jeg har forpliktet meg til å skrive langt og bra i dag, samtidig som jeg føler at jeg burde legge meg, fordi jeg skal opp tidlig. Jeg kom nemlig akkurat hjem fra mørkeromskurs. Jeg tror derfor jeg gjør det litt lettvint for meg selv, og følger trenden fra Jørgen, og skriver 15 ting man burde vite om alt mulig, så lover jeg heller å komme sterkt tilbake i morgen.

1. Hvis man skal skrive store tall kan det være greit å skrive dem på standard form. 20000000 f.eks. kan man skrive som 2,0·10^7. Ser dere sammenhengen? 7 nuller bak totallet, 10 opphøyd i 7. Ganske smart?

2. Hvis man skal skrive små tall kan det være greit å skrive dem på standard form. 0,00000002 f.eks. kan man skrive som 2,0·10^-7. ser dere sammenhengen? 7 nuller mellom komma og totallet, 10 opphøyd i -7.

3. En kilowattime er som navnet tilsier en kilowatt i en time. Hvis du f.eks. har en ovn som bruker 2000 watt, og den står på i en time, så har du brukt 2 kilowattimer.

4. Shinai størrelse 37 er ganske lite. Faktisk så lite at den kun er beregnet for jenter under 16 år som er lavere enn 165.

5. En tomme er 25,4 millimeter.

6. Gif er kanskje ikke tapsfri komprimering, men med maks 256 farger er det ikke noe å samle på uansett.

7. Det blir ikke mer enn 7 punkter i dag. Følg med i morgen for den spennende fortsettelsen.

-Tor Nordam

Tor har bedt om en tema-uke, så her kommer mitt bidrag i kategorien dannelse. Femten ting man kanskje burde vite om alt mulig.

1. Du bør alltid vaske husveggene utvendig før du maler dem.

2. Koking av egg: Bløtkokt, seks minutt. Hardkokt, åtte minutt. Smilende, sju minutt.

3. Et glass vann med en spiseskje eddik hver dag er godt for magen og kroppen.

4. Raging Goblin + Blazing Shoal x 2 + Myojin of Infinite Rage x 2 + Mountain = 21 skade på tur én.

5. Power nine = Ancestral Recal, Time Walk, Timetwister, Mox Jet, Mox Ruby, Mox Pearl, Mox Sapphire, Mox Emerald og Black Lotus = 4600$ = 29123 NOK.

6. Modernismen er ikke død, på tross av hva de pessimistiske postmodernistene prøver å overbevise oss om.

7. Adolf Hitler skal visstnok ha brukt met-amfetamin. Visstnok. Mer å legge til på lista.

8. At det er god mat betyr ikke at det tar lang tid å lage den.

9. Musikk komprimeres ved hjelp av en teknikk som kalles psykoakustikk. Fungerer nesten som JPG-kompresjon, bare at det er lyd og ikke bilde.

10. Turbohjerter er mye morsommere enn vanlige hjerter.

11. Fra Gosen waka shu: To tell others that / It is a rumor / Will not do. / When your own heart asks, / How will you respond?

12. Norge "moste" Sverige 34-31.

13. De norske alpinjentene er fornøyd med egen innsats og vil heller sparke den udugelige treneren pga. de dårlige resultatene.

14. Dronning Maud var også motedronning.

15. "Piratkopiering er å stjele. Å stjele er forbudt"

Hvert år, vanligvis tidlig i oktober, blir det offentliggjort hvem som har fått nobelprisen i fysikk. Det kan velges en, to eller tre vinnere, fra en liste på vanligvis 250-350 nominerte. Listen over nominerte blir først tynnet ut av Nobelkomiteen, som består av 5 personer fra Det Kongelige Svenske vitenskapsakademiet, med hjelp fra folk som har peiling de ulike temaene, deretter stemmer hele akademiet over hvem som skal få prisen. Nobelprisen i fysikk er ikke som andre nobelpriser. Ta en kikk på listen over vinnere, så ser du at det er ganske vanlig at den gis til tre personer per år. De siste 20 årene har den vært tredelt 12 ganger, todelt 5 ganger og kun 3 ganger har det vært en vinner. Hvis vi sammenligner med vinnere av fredsprisen ser vi at de siste 20 årenene har den vært tredelt kun en gang, todelt tre ganger, og hele 16 ganger har det vært en vinner, hvis vi teller f.eks. Kofi Annan/FN som en vinner.

Grunnen til at fysikkprisen så ofte er delt er naturligvis at det nå om dagen er mindre av typen geniale-innfall-oppdagelser, og mer av typen forske i årevis sammen med teamet ditt. De som deler prisen har vanligvis jobbet med samme ting, men ikke alltid sammen. F.eks. i 2002 var det tre stykker som delte prisen, der to hadde jobbet sammen, og fikk 25% hver, mens den tredje hadde jobbet på noe litt annet, og fikk 50%. Men alle tre jobbet med kosmisk ...

Mitt dannelsesinnlegg i dag (inspirert av noe Tor nevnte for noen dager siden) handler om batterier, nærmere bestemt litium-ion-batterier. Nå er det jo slik at Hvermansen har minst èn dings som er drevet av et batteri - i alle fall en mobiltelefon - og den er oftest drevet av et li-ion-batteri. Det er relevant å vite litt om hvordan batteriet bør behandles.

Fra gammelt av, da man brukte nikkel-kadium-batterier, ble man opplært til at det var lurt å la batteriet lade seg helt ut før man lader det igjen. Dette er ikke tilfelle med li-ion, faktisk sliter dette ekstra på batteriet. Jeg skal gi en kjapp oppsummering av retningslinjene man finner på en URL lengre ned.

- Lad batteriet ofte. Flere delvise utladingninger og ladinger er bedre enn èn "dyp" utlading/lading. Personlig pleier jeg å lade mobilen hver kveld; da vet jeg også at jeg har den jusen jeg trenger hvis det skulle bli unormalt mye ringing en dag.

- Batterier i enheter med batterimålere bør lades ut fullstendig og så lades helt opp igjen hver 30. gang man lader. Dette gjøres for å sørge for at batterimåleren er nøyaktig. Stort sett går vel dette av seg selv, hvem glemmer vel ikke å lade mobilen iblant... (da gjelder det også å sørge for at den lades helt opp).

- Sørg for at batteriet oppbevares noenlunde kjølig. Varme biler, for eksempel, er ikke bra. Varme gjør permanent skade på batterier og reduserer levetiden og ytelsen. Det slår meg at min vane med å tusle rundt ...

Mandag nok en gang, og i dag har jeg tatt en ny vri. Dagens post ligger som kommentar til Tors lørdagsinnlegg, så den finner du der. Den om Harry Potter, om det skulle være noen tvil. Ellers forløp helgen og uken forholdsvis stille, men nokså hektisk. Det blåste mye i går og været var stort sett dårlig. Noen kunne for eksempel finne på å si at det var heller ugreit å ta seg "ur skogen" og fram til Bunnpris. Jeg synes i alle fall at det var litt kjett. Fest i Malvik stod på programmet lørdagskveld og det var en trivelig sak med mange blide typer. Bare synd at Malvik ikke ligger i Dronningens gate.

Hva er egentlig dannelse. Det er ikke bare at man har gode manerer og oppfører seg korrekt, det er også at man har peiling på seiling. Tradisjonelt sett har "seiling" vært ensbetydende med historie, språk og vestlig høykultur. Jeg siterer fra vaskeseddelen på Dietrich Schwanitz - Dannelse:

Første del behandler den kulturelle basiskunnskapen: Europas historie presenteres som én stor fortelling, deretter fomidles høydepunktene innen vestlig litteruatur-, kunst-, musikk-, filosofi- og vitenskapshistorie.

I annen del ledes leseren gjennom språkets, bøkenes og skriftens verden. Hva er intelligens, kreativitet og refleksiv viten? Hvordan bidrar den kulturelle kunnskapen til vår selvforståelse? Hvorfor er det viktig å kjenne figurer som Don Quijote, Hamlet, Faust, Robinson, Dr. Jekyll og Mr. Hyde?

Tredje del inneholder oversiktlige tidstavler, en kommentert katalog over bøker som har forandret verden, og Schwanitz' egne anbefalinger for videre lesning.

Og da sier jeg, hva med realfagene? Teoriene som beskriver virkeligheten? Teoriene om hvordan solsystemet er dannet? Jeg ser at det står vitenskapshistorie der, men jeg regner med at det som står i boken er av Trivial Pursuit-kvalitet.

Det er naturlig at vi som europeere skal kjenne europas historie best, men vi burde også kjenne historie og kultur fra andre steder, ettersom dagenes mennesker reiser nokså mye.

Hva med film-historie, og moderne kunst? Nå har ikke jeg lest denne boken, men jeg ser for meg at det man mener inngår i dannelse i dag ikke er spesielt forskjellig fra det som inngikk i dannelse for hundre år siden.

At situasjonen er som beskrevet trenger man ...