Most recent comments
Moldejazz 2018
Camilla, 4 months, 2 weeks
Romjulen 2018
Camilla, 11 months, 2 weeks
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 1 year, 11 months
Jogging og blogging
Are, 2 years, 11 months
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 2 years, 11 months
Reading in dark times
Are, 3 years, 1 month
Moldejazz 2016
Camilla, 3 years, 4 months
Dørskilt
Karoline, 3 years, 5 months
Melody Gardot
Camilla, 5 months
Den årlige påske-kommentaren
Tor, 8 months
50 book challenge
Camilla, 11 months, 2 weeks
Five years ago
Christmas stories: Nicholas Was...
Camilla
Ten years ago
The Royal Observatory
Tor
Controls
Register

Berme

Jeg lar meg stadig overraske over hvor ille folk er i stand til å oppføre seg. For en forsiktig fyr med anstrøk av sosial angst, slik som meg selv, er dannelse dritviktig. Hvis alle er høflige, og ikke gjør noe uventet, går alt så mye greiere. Da vet man hvor man har folk, og man vet hva som er forventet av en. Når jeg sier uventet mener jeg naturligvis ikke at man skal være forutsigbar og kjedelig, men at man ikke skal gå fullstendig ut av karakter.

Selv om jeg kanskje føler at jeg trekker inn jobben litt for ofte skal jeg gjøre nettopp det nå også. Folk er nemlig villige til å være temmelig uhøflige for å spare noen kroner. Det mest brukte fremgangsmåten er å si noe om hvor mye rabatt man "skal ha". Det blir på sett og vis det samme som å gå bort til en fremmed og forlange en eller annen sum penger. Ikke særlig høflig i det hele tatt, og svært ofte dreier det seg i praksis om 20-30 kroner. Hvis jeg skulle ødelegge omdømmet mitt skulle jeg jaggu hatt mer enn en 30-lapp å spare.

Den nest mest poplære måten går ut på å lyve om hvor mye man handler, ved å kalle seg "storkunde" eller noe slikt. Helt utrolig at noen får seg til å gjøre noe slikt, synes jeg, særlig når det viser seg at de har handlet for 350 kroner de siste årene. Jeg pleier nemlig å sjekke.

Den siste måten ble jeg utsatt for i går. Det var en fyr som skulle ha to biter 2"x6" på 3 meter, men vi hadde ingen som var så korte. De korteste var sikkert rundt 4 meter, så da ville han fått en del kapp. Han tok derfor spesial-spesial 6-meterslengder, og kappet en slik i to. Når han så kom for å betale kunne jeg fortelle ham at det tapte han faktisk en bøtte penger på. Da ble han forarget, og sa at han hadde jo spurt på lageret om hvor dyrt det var, og han hadde slett ikke fått inntrykk av at det var over dobbelt så dyrt, så her måtte jeg slå av på prisen, å ja.

Etter at han hadde gått sjekket jeg naturligvis opp, og det viste seg at han som hadde hjulpet han på lageret hadde sagt at han ikke hadde peiling på prisen, som er korrekt fremgangsmåte. Altså en frekk fyr, som mente jeg burde gi han en voldsom rabatt fordi han hadde antatt at han var smart, men tok veldig hardt feil.

Sånn, nå er jeg ferdig å snakke om jobben, og går over til å snakke om etter jobb på fredag. Da syklet jeg en tur inn til byen, og satte meg i Aleksandraparken sammen med Silje og Camilla for å overvære innspillingen av Studio Sokrates. Det var mange andre der, men tydeligvis var det slett ikke alle som hadde noe ønske om å høre på. Det var kjempemange som snakket høyt og lo vulgært hele tiden.

Det utroligste var likevel at selv om de på ingen måte lot til å være interressert i det som foregikk på scenen var de allikevel først ute med applaus og "HØØØØØØØØØØØØØØØY!" hver gang de etterlyste respons fra publikum. Det var tilogmed noen som ropte "Heia Molde", uten at jeg helt skjønte hvorfor. Han hadde sikkert mer grunnleggende problemer.

Det er egentlig synd at Aleksandraparken er et slikt samlingssted for berme, for konseptet er jo ellers bra. Jeg er oppmerksom på at jeg legger lista for hva som er berme veldig lavt, men det skyldes naturligvis det jeg nevnte innledningsvis om sosial angst og dannelse. Kristian nevnte forresten noe særs interressant tidligere i vår, nemlig at det er udannet å snakke om dannelse, eller i allefall å korrigere noen andres oppførsel. Dannelse er nemlig til for å sørge for at sosiale transaksjoner går knirkefritt, ved å legge ned regler alle følger. Hvis man derimot gjør dannelse til en elite-greie bruker man den mot sin hensikt ved å få andre til å føle seg utilpass.

Dagens moral: Vær dannet

Siden jeg er så sart og engstelig har jeg antagelig et litt mer inkluderende syn på hva som er uhøflig, så jeg kan si litt om hva jeg mener er dannet oppførsel, så kan vi kanskje få litt debatt.

Det er uhøflig å snakke om penger. Å spørre hva noen har i lønn er en sperre jeg har, og litt det samme gjelder det å spørre om hva en ting kostet, hvis noen har kjøpt noe du vet er dyrt. Ellers kan man gjerne diskutere avkastning på en investering i prosent, og det å snakke om penger i generelle vendinger er naturligvis helt ok. Jeg blir ikke støtt om noen spør meg hva grunnbeløpet til Statens pensjonskasse er. Og er det noen du kjenner godt, og ikke for mange til stede kan du naturligvis spørre om hva du måtte ønske. Herunder faller naturligvis at det er uhøflig å forlange rabatt, og det er uhøflig å stipulere en prosent.

Det er uhøflig å rope. Nesten uten unntak. Akkurat nå sitter jeg for eksempel på verandaen til Camilla, og herfra kan jeg høre en person, formodentlig beruset, som roper nedi bakken her. Roping er ok for å få kontakt med noen på en bråkete arbeidsplass, eller i et nødstilfelle. Det er unødvendig hvis du egentlig har god tid. Da kan du heller gå bort til personen du vil snakke med. Særlig om kvelden/natten. Det er forresten også uhøflig å spille høy musikk med åpen dør/vindu, eller hvis du bor i rekkehus. Men det har jeg vel sagt nok om før.

Det er uhøflig å snakke spesifikt om hvor mye du har drukket, har tenkt å drikke, eller drakk i går. Spesielt uten foranledning. Med mindre du sier at du tok et glass vin til middagen eller noe i den dur. Det er kanskje ikke egentlig uhøflig, men det er i allefall en snarvei til et idiotstempel i mitt hode.

Litt i sammme gate er det uhøflig å være spesifikk omkring seksuellle forhold. Det er i grunnen et gjennomgangstema at det er greit å snakke i generelle vendinger om ting, men ikke i detaljer. Som jeg har nevnt tidligere kan jeg ikke se at retten til å være vulgær har noe med kvinnefrigjøring å gjøre, og jeg vil gjerne slippe å være vulgær selv, hvis det er greit.

I tillegg har vi naturligvis at det er uhøflig å snakke i munnen på noen, å avbryte noen og å være påståelig om noe du egentlig ikke vet. Og siden man som regel er påståelig om noe man ikke vet fordi man tror man vet kan det egentlig være greit å være litt forsiktig med å være påståelig.

Sånn da har jeg vel nevnt det meste. Jeg kommer i allefall ikke på noe mer sånn uten videre. Men dannelse dreier seg naturligvis om langt mer enn å være høflig. Det dreier seg også om vår felles kulturelle ballast. Som at vi snakker samme språk, kjører på samme side av veien, og har lest de samme klassikerene. Og, vil jeg si, kjenner den samme matematikken og den samme fysikken. For å oppnå dette anbefaler jeg å lese Dannelse av Dietrich Schwetellerannet, samt et par innføringsbøker i matte og fysikk, og utvalgte klassikere.

Sånn, hvis alle nå bare passer på å følge mine retningslinjer, pluss eventuelle andre jeg kommer på senere, og naturligvis alt som eller regnes som god fremferd, og ellers er rene og pene i tøyet, og ikke drikker for mye, så vil nok alt gå bra.

-Tor Nordam
Camilla likes this

Comments

Are,  23.07.06 01:44

Dannelse er bra saker. Synd det er for lite av det.

Hørte i går om ei som jobber på Spar her nede, og ble snytt for 100 kr av ei påståelig eldre dame. Kunden insisterte på at hun hadde fått igjen feil - at hun hadde gitt 200 kr og skulle ha tilbake 100 kr, og ekspeditøren var uoppmerksom og gikk etter diskusjon med på å gi pengene tilbake med en gang, selv om normal prosedyre er å vente til dagen er omme, slik at man får telt opp kassen og sjekket. ("Jeg skal på ferie, jeg er helt sikker på at jeg hadde en 200 kr og en 50-lapp i vesken min, garantert!") Damen får 100 kr tilbake. En stund etter kommer en annen ansatt på den lyse idé det er å sjekke overvåkningsvideoen - og det viser seg at den gamle, tillitvekkende damen, som var SÅ skråsikker på at hun gav en 200-lapp, faktisk betalte med en 100-lapp.

Hjaja.

Kristian,  24.07.06 14:52

Jeg er vel ikke så spesielt dannet da jeg ofte er påståelig. Men alt til sin tid. Spesielt i kampen mot moderne myter tror jeg det er viktig å ikke gi etter.

Ellers vil jeg nyansere dette med butikkpersoner og kunder, de førstnevnte gjør også ofte feil. Spesielt i litt lurvete matbutikker. Og jeg ser det ofte på som en dyd å insitere på mitt. Jeg tar altså i dette tilfellet den sosiale belastningen, er uhøflig, for det felles beste. At jeg gjør dette er nok fordi jeg har vokst opp i et vestlig postprotestatinsk land.

Arne,  24.07.06 18:17

Nordmenn er jo generelt veldig uhøflige og lite dannet.

Dette sier jeg spesielt med bakgrunn av at jeg nylig var på ferie i England, og folk der borte er jo så til de grader høflige at en nesten må le. Fordi vi er så lite vant til det.

Da kan jeg inkludere en historie fra den turen, som ikke illustrerer dette poenget, men snarere viser til unntaket fra regelen:

Mamma og "Stefar" Arne Sigmund skulle ta toget fra London til Hastings, og gikk ved en feiltagelse inn i vognen som stod "First Class" på. Der inne satt det en engelskmann i førtiårene med et ekstremt tilfelle av "stiff upper lip". Altså han var veldig snobbete og arrogant. Omtrent det første mamma gjorde da de presset seg forbi med bagasjen var å tråkke ham på foten.

Deretter begynte Arne Sigmund å bråke med noe papir, slik at mannen sendte et særdeles hovent blikk mot dem. Etter hvert snudde mannen seg igjen og kremtet med et strengt blikk da Arne Sigmunds mobiltelefon begynte å ringe, og som vi alle vet bruker gamle folk lang tid på å ta mobiltelefoner.

Det hele toppet seg da Mamma og Arne Sigmund skulle av toget, og sistnevnte presterte å si "Good Bye!" til den engelske snobben da de gikk forbi!

Da lo han faktisk hånlig.
Category
Miscellaneous
Tags
lageret
dannelse
høflighet
rabatt
Views
3261