Glad i tristesse? Dryg sosialrealisme? Tragiske skjebner? Kjipe situasjoner som ingen egentlig har skyld i (kanskje bortsett fra samfunnet)? Intime skildringer av alt dette?

Da er Nader og Simin - et brudd filmen for deg. Alt det overnevnte i en passelig trykket stemning i Teheran. Ai, ai. Jeg hadde sett traileren, så jeg visste hva jeg gikk til, men følte nærværet til en slags filmatisk variant av pappa’n til Tommy: Dette vil være karakterbyggende for meg.

Akk og ve. Her er mennesker fanget i moralske og økonomiske dilemmaer. Et ekteskap går i oppløsning - og livene til menneskene i og rundt det går med i dragsuget.

Dette er en bra film. Hvis sjangeren er din greie, er den muligens aldeles glimrende.
Sukk.

4/6. IMDB: 8.6/10. RT: 99% (!!). Ingvild sier: "Den var veldig bra. Troverdig. Men veldig deprimerende. Ingen vil noen andre noe vondt, egentlig, men så går det aldeles begredelig... 5/6."