Most recent comments
2021 in Books -- a Miscellany
Are, 2 years, 2 months
Moldejazz 2018
Camilla, 4 years, 8 months
Romjulen 2018
Camilla, 5 years, 2 months
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 6 years, 2 months
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 7 years, 2 months
Bekjempelse av skadedyr II
Camilla, 2 months
Kort hår
Tor, 3 years, 2 months
Ravelry
Camilla, 2 years, 9 months
Melody Gardot
Camilla, 4 years, 8 months
Den årlige påske-kommentaren
Tor, 4 years, 11 months
50 book challenge
Camilla, 2 months, 3 weeks
Controls
Register
Archive
+ 2004
+ 2005
+ 2006
+ 2007
+ 2008
+ 2009
+ 2010
+ 2011
+ 2012
+ 2013
+ 2014
+ 2015
+ 2016
+ 2017
+ 2018
+ 2019
+ 2020
+ 2021
+ 2022
+ 2023

Trenitalia

Faste lesere vil sikkert ha lagt merke til at jeg er en smule skeptisk til Italia. Det er mange årsaker til dette. For eksempel er det altfor varmt der, det virker som om en altfor stor andel av innbyggerne er småkriminelle, det virker som om en altfor stor andel av innbyggerne er storkriminelle og, ikke minst, de har valgt Berlusconi til statsminister ved hele tre anledninger. Jeg mener, seriøst? Tre ganger? Første gang gjorde han kanskje ikke så mye galt, det er jeg ikke sikker på, men andre gang han var statsminister sørget han i alle fall for å få banket igjennom lover som hjalp ham å sno seg unna flere tiltaler og rettsaker, så hvorfor i alle dager stemte de på ham en gang til? Det er nesten på høyde med Perus forhold til Fujimori.

I tillegg har vi Trenitalia. Egentlig burde jeg vel være takknemlig overfor dette selskapet, siden det tross alt var Trenitalia som til slutt tok oss bort fra dette landet i fjor vår, men jeg tar sjansen på å komme med litt kritikk likevel. Hvis jeg er heldig trenger jeg kanskje aldri mer å reise med dem. Skjønt, selve reisen var egentlig helt kurant, det er mer alt rundt jeg har problemer med.

Virkelig ivrige lesere vil huske at jeg postet en artikkel i fjor der jeg kritiserte nettsidene til Trenitalia for å være ubrukelige. Helt ubrukelige var de åpenbart ikke, siden jeg fikk bestilt billettene til slutt, men for eksempel NSBs sider er evig mye bedre. Videre vil ivrige lesere huske at jeg bestilte billetter til feil dag, og måtte endre dem på stasjonen. Det som egentlig skjedde var imidlertid ikke så mye at de endret billettene, som at jeg kjøpte nye, og så lovte de å refundere de gamle. Der og da var jeg i grunnen forberedt på å kjøpe nye billetter uten å få penger igjen, for å komme meg bort så fort som mulig, og det var dessuten min egen feil at jeg hadde bestilt billettene til feil dag, så jeg ble egentlig positivt overrasket over at jeg fikk refundert beløpet.

Damen på stasjonen kunne ikke gi meg penger der og da, men hun fylte ut et refusjons-skjema, gav meg en kvittering med stempel og underskrift og gode greier, og sa pengene ville dukke opp i løpet av et par uker. Etter et par uker hadde det naturligvis ikke dukket opp noen penger, men jeg tok det ikke så tungt, og tenkte det var best å gange med tre siden det tross alt er Italia vi snakker om. Etter et par måneder, fremdeles uten tegn til diss pengene, begynte jeg å undersøke muligheten for å sende dem en epost. Det viste seg å ikke være så enkelt.

www.trenitalia.it finnes i engelsk utgave, men det er bare de øverste lagene som er oversatt. Når du begynner å navigere rundt for å finne noe som minner om en epostadresse støter du veldig kjapt på sider på italiensk, og ikke fant jeg noe som så ut som det jeg var ute etter heller. Ved å google ulike kombinasjoner av trenitalia email refund og lignende fant jeg imidlertid et forum eller noe, der en eller annen anbefalte å sende en epost til rimborsi@trenitalia.it. Det hørtes sånn omtrent riktig ut, så jeg sendte en epost. Jeg fikk naturligvis ikke noe svar, så fire uker senere sendte jeg enda en epost, og noen uker etter der igjen dukket pengene opp på kontoen. Jeg aner ikke om epostene hadde noen effekt, men jeg har i alle fall oppdatert italia-faktoren fra 3 til 8.

Så hvorfor skriver jeg om dette nå? Burde ikke Trenitalia være et lukket kapittel i min fortid? Jo, det burde de, men akk. Relativt nylig begynte de, helt uprovosert, å sende meg spam. Jeg aner ikke hvorfor de begynte nå, nesten et år etter at jeg kjøpte billetter der, og mange måneder etter at jeg sist sendte dem en epost, men nå får jeg i alle fall, en til to ganger i uken, et nyhetsbrev som oppfordrer meg til å ta en «Sabato Italiano» og lignende. I dag greide jeg imidlertid å melde meg av mailinglisten etter å ha kranglet meg gjennom en labyrint av italienske sider med litt hjelp fra min franske kontor-kollega, og jeg er ikke så rent lite fornøyd med egen innsats. I løpet av prosessen oppdaget jeg forøvrig at Trenitalia lagrer passordet ditt i klartekst, så om man trenger enda en grunn til å mislike dem har man det også.

Såh. Jeg føler at jeg mistet litt momentum på slutten der, men nå må jeg nesten få gjort noe fornuftig, så jeg har ikke tid til å komme opp med en god slutt med naturlig flyt og annen luksus. Takk for i dag.

-Tor Nordam

Comments

Anders K.,  06.04.11 13:38

Jeg vil anbefale deg å konsekvent omtale dem som "Genitalia".
Tor,  06.04.11 20:40

Hadde jeg bare tenkt på det da jeg maste etter pengene mine hadde jeg sikkert fått dem mye tidligere.

Anders K.,  06.04.11 22:36

Ja, er det noe italienerne har respekt for, så er det genitalia. Ikke så mye annet*, men akkurat dét tar de på alvor.




(* De andre tingene er korpsmedaljer, lokale matretter og sirkusklovner.)

som ikke var et hyggelig sted å være. Jeg holder dem ansvarlig.

I andre nyheter driver jeg og leser en bok om reiseguidebøker fra 1800-tallet. I den forbindelse siterer de en Charlotte A. Eatons Rome in the Nineteenth Century. Hun hadde en skrekkelig reise fra Firenze til Roma:

Wretched, indeed, is the fate of those who, like us, travel Vetturino. In an evil hour were we persuaded to engage the trio of mules, and the man, or Vetturino, by whose united efforts we are to be dragged along, day by day, at a pace not at all exceeding in velocity that of an English waggon; stopping, for the convenience of these animals, two hours at noon, in some filthy hole, no better than an English pig-stye; getting up in the morning, or rather in the middle of the night, about four hours before day-break; and when, by our labours, we have achieved a distance, often thirty miles, we are put up for the night in whatever wretched Osteria our evil destiny may have conducted ourselves and our mules to.

-fra Alan Sillitoes Leading the Blind. A Century of Guidebook Travel 1815-1911, s. 85-6
Category
Rant
Tags
spam
Italia
tog
hjemmesider
trenitalia
Views
4784