Most recent comments
Moldejazz 2018
Camilla, 4 months, 1 week
Romjulen 2018
Camilla, 11 months, 1 week
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 1 year, 11 months
Jogging og blogging
Are, 2 years, 11 months
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 2 years, 11 months
Reading in dark times
Are, 3 years
Moldejazz 2016
Camilla, 3 years, 4 months
Dørskilt
Karoline, 3 years, 4 months
Melody Gardot
Camilla, 4 months, 3 weeks
Den årlige påske-kommentaren
Tor, 8 months
50 book challenge
Camilla, 11 months, 1 week
Controls
Register

Fett til såpe

Fett. Fett er gode greier. Fett kan for eksempel kokes, og man kan så bruke det til å lage pommes frites. Fett består for det meste av lange organiske molekyler, som ikke egentlig har noen spesielle trekk. Vi kan tenke på dem som små tråd-biter. Dette er et problem når du for eksempel har sølt dressing på slipset ditt.

Vann består av små molekyler, som litt forenklet kan sies å være dipoler. De har altså en positivt og en negativt ladet ende. Dette gjør at vann egner seg godt til å løse opp polare stoffer, for eksempel salter. Fett derimot, er altså ganske anonyme molekyler uten noen ladete ender. Som vi kjemikere sier, fett har ikke polar karakter. Det gjør at fett ikke løses i vann, og du trenger noe mer for å få bort dressingen fra slipset.

Det man gjør når man lager såpe på gamlemåten er rett og slett at man begynner med et tre. Helst en bjørk. Så brenner man opp hele skiten, og heller vann på asken. I asken fra bjørk, og sikkert andre løvtrær i samme kategori, finnes det lut. Denne løses opp i vannet, og så hiver man resten av asken, og koker inn vannet. Da får man det som er kjent som «sterkere lut».

Videre trenger man fett. Olivenolje for eksempel, eller noe annet. Plantefett gir mykere såpe enn dyrefett. Fiskesåpe er sikkert også myk og fin, men kanskje med en noe eiendommelig lukt. I alle fall, det enkleste er så å varme opp en blanding av fett og lut, og røre til det blir det blir stivt. Det som skjer da er at luten reagerer med fettet, og setter det vi kaller en hydroksidgruppe på enden av hvert fett-molekyl. En hydroksidgruppe er en kombinasjon av ett oksygen-atom, og ett hydrogen-atom, og denne gruppen har en veldig negativ ende.

Resultatet er at såpemolekylene har en ende med sterk polar karakter, som lett lar seg løse i vann, og en ende som i praksis fortsatt fett, og som dermed løser opp annet fett. Såpe gjør altså at fett kan løses i vann, og lar deg vaske bort dressingen sånn halvveis i alle fall.

Når det gjelder dette med såpekoking og status har jeg ikke noen spesiell ekspertise, men jeg tror det kan være så enkelt som at lut, og særlig «sterkere lut», kan være litt farlig, og i gamle dager med dårlige HMS-regler var det typisk ikke de rikeste og mest velstående som tok jobber der man måtte håndtere farlige substanser. Jeg understreker imidlertid at dette bare er gjetning fra min side.

-Tor Nordam

Comments

Ulf,  24.09.07 22:58

Jeg gjetter at slipset opprinnelig ble oppfunnet for å beskytte skjorta mot dressing. Der har vi løsningen, folkens! Verdens mest unyttige plagg var ikke så unyttigt allikevel.

Kjellove,  24.09.07 23:04

Du er inne på noe. Det er vel en etterkommer av et slags halstørkle, fra den gangen menn gikk kledd som damer.

Ulf,  24.09.07 23:35

Kjellove,  25.09.07 00:30

Camilla,  25.09.07 12:40

Derfor er lutefisk egentlig såpe.
Category
Miscellaneous
Tags
kjemi
såpe
såpekoking
Views
4063