Most recent comments
Moldejazz 2018
Camilla, 4 months, 2 weeks
Romjulen 2018
Camilla, 11 months, 2 weeks
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 1 year, 11 months
Jogging og blogging
Are, 2 years, 11 months
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 2 years, 11 months
Reading in dark times
Are, 3 years, 1 month
Moldejazz 2016
Camilla, 3 years, 4 months
Dørskilt
Karoline, 3 years, 5 months
Melody Gardot
Camilla, 5 months
Den årlige påske-kommentaren
Tor, 8 months
50 book challenge
Camilla, 11 months, 2 weeks
Five years ago
Christmas stories: Nicholas Was...
Camilla
Ten years ago
The Royal Observatory
Tor
Controls
Register

Storformat og Group f/64

I dag blir det en artikkel om foto. Jeg tenkte på hva jeg skulle skrive om på vei ned fra butikken i dag, og kom til å tenke på f/64, som jeg har visst om ganske lenge, men ikke egentlig kunnet så mye om. Derfor skal jeg forske litt nå, og skrive om dem. Men først må vi si litt om storformatfoto, både fordi det var det Group f/64 drev med, og for å få en litt lengre artikkel.

Storformat er ikke en entydig sak, men det er i allefall fotografering som bruker større negativer enn mellomformat. De vanligste formatene jeg kan komme på i farten er 4x5, 5x7, 8x10, 8x12, 10x12, 11x17 og 12x20. Da snakker vi om størrelsen på negativet, og alle mål er i tommer. Det sier seg selv at man får sinnsykt mye mer å gå på ved forstørring når negativet er på størrelse med et A4-ark, i forhold til vanlig film, som er 24x36 mm, altså ca 1x1,5 tomme.

Til stoformatfotografering har man naturligvis digre kameraer. Enkelt sagt består et storformatkamera av to plater og en belg. Belgen er en slik trekkspill-sak, som ikke slipper gjennom lys. Så monteres objektivet på den ene platen, og filmen på den andre, også flytter man rundt på objektivet til det er skarpt. Noe av det fancy med denne belgen er at den tillater at man kan tilte objektivet, det vil si at aksen til objektivet ikke står normalt på filmplanet. Slik kan man forandre på fokalplanet, slik at f.eks. et gulv som bare ville blitt skarpt i en viss avstand med vanlig kamera, kan gjengis skarpt i sin helhet.

Men det er ikke barebare å fokusere et storformatkamera. Du må som sagt flytte rundt på hele objektivet. Hvordan det skjer er litt avhengig av kameratype, men generelt er den fremste platen, som objektivet er festet på, montert på en eller to skinner, og kan justeres i alle retninger med et utall skruer. For å avgjøre om bildet er skarpt står man bak kameraet, gjerne under et mørkt tøystykke (akkurat som i gamle dager) og kikker på et oppned bilde på en matt glassplate med en lupe.

Filmen kommer som navnet tilsier i store formater. Filmen må lades i mørkerom, i filmholder som holder to ark, et på hver side. Man setter i holderen, fjerner dekselet på den riktige siden, tar bildet, setter dekselet tilbake, og snur holderen. Ikke noe lettvinte greier der man får 36 bilder på en film. For å ta et priseksempel, så koster en pakke med 50 ark Velvia 50 4x5 $86.49 på B&H Photo. Det er altså ca 11,50 per bilde. På den annen side tar det nokså lang tid per bilde, så det blir ikke så dyrt i lengden allikevel.

Før Alfred Leitz, som startet Leitz Camera, senere kjent som Leica, begynte å bruke 35mm film, som opprinnelig var et film-format (film som i levende bilde), var det forskjellige store formater som var det vanlige. Tror jeg. Kanskje Jørgen kan si noe om dette?

Her er et eksempel som viser kvaliteten på bildene man får med slike kameraer.

Group f/64 var opprinnelig en nokså løs gruppe på 11 fotografer, Ansel Adams, Imogen Cunningham, John Paul Edwards, Preston Holder, Consuelo Kanaga, Alma Lavenson, Sonya Noskowiak, Henry Swift, Willard Van Dyke, Brett Weston, og Edward Weston. Navnet f/64 kommer fra den minste blenderen som var vanlig på storformatkameraer den gangen, og som sikkert er det fortsatt. Poenget med stort så vel som lite format er at mindre blender gir større dybdeskarphet. Og nettopp det å få mest mulig skarpt var det denne gruppen syntes var viktig, for å utnytte fotografiets unike mulihet til å fremstille verden slik den er, uten å legge på et sett "briller" som religionslæreren min på videregående ville sagt. Det er ikke poenget at fotografen skal velge hva som skal være skarpt, idealet er at alt skal være skarpt. Gruppen, som ble dannet i California i 1932, ble startet som en slags motreaksjon til "Pictorialism" som gikk ut på at fotograferingen burde etterligne malerier.

Manifestet til Group f/64 var som følger

The name of this Group is derived from a diaphragm number of the photographic lens. It signifies to a large extent the qualities of clearness and definition of the photographic image which is an important element in the work of members of this Group.

The chief object of the Group is to present in frequent shows what it considers the best contemporary photography of the West; in addition to the showing of the work of its members, it will include prints from other photographers who evidence tendencies in their work similar to that of the Group.

Group f/64 is not pretending to cover the entire of photography or to indicate through its selection of members any deprecating opinion of the photographers who are not included in its shows. There are great number of serious workers in photography whose style and technique does not relate to the metier of the Group.

Group f/64 limits its members and invitational names to those workers who are striving to define photography as an art form by simple and direct presentation through purely photographic methods. The Group will show no work at any time that does not conform to its standards of pure photography. Pure photography is defined as possessing no qualities of technique, composition or idea, derivative of any other art form. The production of the "Pictorialist," on the other hand, indicates a devotion to principles of art which are directly related to painting and the graphic arts.

The members of Group f/64 believe that photography, as an art form, must develop along lines defined by the actualities and limitations of the photographic medium, and must always remain independent of ideological conventions of art and aesthetics that are reminiscent of a period and culture antedating the growth of the medium itself.

The Group will appreciate information regarding any serious work in photography that has escaped its attention, and is favorable towards establishing itself as a Forum of Modern Photography.


f64.com kan du se bilder av Scott Bourne. Jeg ikke sikker på hva hans tilknytning til denne gruppen er, hvis han har noen, men han tar sikkert bilder etter samme prinsipper.

Det er ikke usannsynlig at Jørgen også har noe vettugt å si om dette, han tar jo Fotografiets Historie eller noe i den dur.

Og det var det hele i dag.

-Tor Nordam

Comments

Are,  24.02.05 12:08

Kult :) Interessant post.

Var veldig tilfreds med å kunne gå til mindre blender enn f 4.8 nå når det ble kjøpt speilreflekskamera her. Dog hadde det vært noe annet om det hadde vært digitalt.

Et spørsmål på filmfronten - hvor stor er forskjellen på ISO 100 og 400 i analoge kameraer når det kommer til klarhet etc? Hva er drawbacks med 400-film?

Jon Are,  24.02.05 12:38

Interessant sak, men jeg er faktisk ikke så storimponert over kvaliteten på de små utsnittene. Iallefall ikke slik de blir presentert på siden - et 476 x 476 pixels (0,2MP) stort utstnitt utgjør ikke veldig stor del av selv et vanlig bilde fra et hvilket som helst digitalkamera med god optikk. Nå innser jeg jo at det sikkert ikke er bare bare å scanne inn et negativ på størrelse med en VW Boble og få med seg alle detaljene, men likevel. Dessuten virker det som småbildene mishandlet til døde med USM.

Det eneste forholdet jeg hadde til f/64 fra før var faktisk at Adorama selger smånips som filterholdere med f/64-logo. Lite kulturelt av meg, med andre ord.

Tor,  24.02.05 12:42

ISO 400 er to trinn raskere enn 100. Det vil si at den krever 1/4 av lyset en 100-film krever. Altså forskjellen på lukkertid 1/25 og 1/100 ved samme blender. Grunnen til at den krever mindre lys er enkelt & greit at den har større korn. Et korn er en partikkel som inneholder sølvhalider av et eller annet slag (sølklorid eller sølvbromid tror jeg). Et korn inneholder masse sånne, men i fremkallingen blir kornet i sin helhet svart hvis kun noen få av disse sølvhalidpartiklene er blitt spaltet av lys. Det som er svart er forresten sølvoksid, i allefall på sorthvitt film. Det er litt mer komplisert i fargefilm. Men Essensielt er forkjellen at du får større korn jo høyere ISO. På sorthvitt mener mange, meg inkludert, at korn er lekkert, og bruker film med høyere ISO enn nødvendig (T-Max 3200 f.eks.), mens på farge synes jeg ikke det er så pent. Hva slags film du bør velge kommer an på hva du skal bruke det til. Skal du ha 10x15-bilder å sende til slekta kan jeg ikke se at 400 er problematisk, men skal du lage digre forstørrelser vil du få mer synlige korn.

Ellers kan jeg nevne at det egentlig bare finnes en fargefilm som er verd å bruke, nemlig Velvia 50. Det er en lysbildefilm med fullstendig overlegne farger og deilighet generelt.

Det finnes også noe som heter pressing. Det vil si at du overstyrer kameraets automatisk ISO-instilling, og eksponerer f.eks. en 200-film som en 400. Det må du si fra om på labben din, og hvis det er en noenlunde seriøs lab tar de i mot den, og fremkaller den litt lengre, så blir resultatet kurant allikevel. Vanlig fargenegativ film kan gjerne presses 1-1,5 trinn med godt resultat. Velvia derimot har "sånn" eksponeringsspillerom (Tor holder opp fingrene 3 mm fra hverandre).

Sorthvitt film kan du presse så mye du vil, det blir det bare Tor kunst av. (Tor kunst = noe som Tor synes er sterk kunst(nesten som Brønsted syre)).

Jeg håper det svarte på spørsmålet ditt, og vel så det.

For å oppsummere:
Høyere ISO = Større korn

Bruk alltid lavest mulig ISO som gir deg den lukkertiden du trenger.

Trenger du høy ISO kan du spørre etter Fujicolor Press 800 og 1600, Fuji Superia 800 og 1600, og Kodak Supra 800.

Tor,  24.02.05 12:51

Angående de små utsnittene:

Så vidt jeg kan se er hvert utsnitt litt mindre enn en vanlig 35mm filmrute. Det burde altså være godt mulig å lage bedre bilder enn dette fra dem. Han skriver også at han bare har scannet på 1/4 av mulig oppløsning, fordi han ikke trengte mer. Jeg synes anslaget hans av hva som er mulig oppløsning høres forsiktig ut, men det er mulig jeg tar feil der.

Are,  24.02.05 23:42

Eyh, takk for ISO-briefing. Jeg var litt usikker paa om mine erfaringer med S40ets ISO-innstillinger gjaldt med vanlig film, noe de da gjoer til en viss grad.

Har foroeverig foerste practical i fotofaget mitt paa mandag. Har kjoept inn 6 filmruller, det er visst minimum naar det kommer til forbruk over semesteret, saa vi faar da tatt en del bilder. Og forhaapentligvis faar vi laant blits, tripod og filtre resten av semesteret :)

Naa sitter jeg bar her og venter paa at det skal dukke opp flere folk - har workshop i 3d-animasjon i dag...
Category
Miscellaneous
Tags
Views
3098
Google hits
12
Last google search
velvia 8x10