I dag har jeg gjort meg noen tanker om bensinprisene. Det har seg slik at bussen min på vei til skolen kjører forbi to bensinstasjoner med ca 2-300 meters mellomrom, og pleier faktisk å stoppe for å ta på folk like ved begge. Siden jeg som regel sitter og ser ut av vinduet blir det ofte til at jeg legger merke til bensinprisen. Det er spesielt to ting jeg har bitt meg merke i:

Først og fremst viser det seg at den ubetjente bensinstasjonen ligger ca. 30 øre under den betjente. Det synes jeg egentlig er litt merkelig, for jeg har alltid hørt at bensinstasjoner tjener mer på alt det andre enn på selve bensinen. Derfor skulle man tro at det ville lønne seg for den betjente stasjonen å sette prisene likt med den andre, slik at flere folk ville handle bensin der, og dermed ville flere folk bli fristet av en deilig pølse eller noe slikt. Og siden den ubetjente stasjonen ikke har noen andre inntekter enn bensin betyr jo det at de må jo selge med brukbar fortjeneste, så det burde være mulig for den betjente stasjonen å legge seg på samme prisnivå. En betjent bensinstasjon er jo essensielt det samme som en kiosk og en ubetjent bensinstasjon, bare at kiosken får ekstra kunder fordi folk uansett drar dit for å handle bensin.

Det andre jeg har merket meg er at bensinprisen svinger noe borti natta.
Mandag kveld: 8,37
Tirsdag morgen: 9,73
Tirsdag ettermiddag; 9,24 ...

Ja, da er det tid for å oppsummere feedback fra i går.

67% sa:
Mer av alt

33% sa:
Mer kendo, mindre nitro.
Og du er søt.

Dermed tror jeg at jeg fortsetter i samme spor, kanskje prøver å være litt søtere, så blir alle fornøyde.

Så da setter vi over til bissniss. Det jeg lurer på i dag er, hva i alle dager var greia med steppescenen på slutten av Zatoichi med denne lange steppe-scenen? Den slo meg ikke som typisk japansk? Og hva var poenget med denne mannen som løp rundt hele tiden, og ville bli samurai? Eller barna som slo mannen i hodet? Jeg fikk nesten følelsen av at noen hadde sagt "Oi, nå gikk vi litt fort frem dere, beste å putte inn litt SLAPSTICK". For dere som ikke har sett filmen kan jeg forsikre om at jeg ikke har spoilet noe viktig i handlingen. Og jeg kan anbefale den. Meget bra. Filmen er basert på legenden om den snille, blinde mannen, som lager hakkemat av slemme folk for å beskytte bønder etc. Fra 1962 til 73 ble det laget 25 filmer med Shintaro Katsu i rollen som Zatoichi. Hvis du har lyst på en Zatoichi kan du kjøpe en her. Jeg tar overhodet ikke noe ansvar når bladet løsner fra skjeftet og skader noen.

Kunne du tenke deg å sjekke ut en enda mer suspekt nettbutikk har vi en her i Norge, som reklarmerte heftig på Dagbla'.no før jul. Jeg snakker naturligvis om Votiv ...

Ja, da var det søndag igjen, og som vanlig skriver jeg ikke på søndager. Dermed tenkte jeg at jeg skulle benytte anledningen til å be om litt feedback. Nå har jeg jo skrevet denne spalten i litt i overkant av to uker, og jeg har jo allerede rukket å tilegne meg en fast leserkrets på ca 5-7 personer, og et par andre som kanskje stopper innom fra tid til annen. Så for å gjøre en innsats for å beholde mine faste lesere vil jeg jo gjerne tilpasse meg deres ønsker og behov.

Når jeg begynte på dette tenkte jeg i utganspunktet at jeg skulle skrive 6 dager i uken i et år. Jeg så for meg at jeg kunne drive med litt av hvert, blant annet folkeopplysning, politisk kommentar og litt vanlig dagbok-greie. Og med unntak av den politiske kommentaren, som jeg ikke har fått helt draget på ennå, så synes jeg at det funker fint. Jeg gjør jo også en innsats for å være morsom, og der har jeg inntrykk av at det går greit, det sier i allefall Camilla.

Så da, kjære lesere, vil jeg be dere om å fortelle meg hva dere gjerne vil ha mer av. Vil dere ha flere faktaartikler med bunnsolid research, som artikkelen om nitro? Eller mer dag-til-dag hendelser fra mitt spennende og fartsfylte liv? Eller ser dere helst at jeg prøver å bli bedre på den politiske kommentaren, så jeg på sikt kan skaffe Calcuttagutta en Pulitzer? Benytt dere av comment-dingsen, og ...

Ikke mye å si om dagen i dag egentlig. Sov lenge, lagde bra frokost, gikk på butikken, lagde middag, så et par Babylon 5 episoder, så Brødrene Dal, lagde dessert, så Entrapment. Ganske rolig. Ja, også måkte jeg.

Apropos Babylon 5, i april begynner visstnok innspillingen av "Memory of Shadows", som handler om onde svin som skaffer seg skyggeteknologi, og tekno-trollmannen Galen som på et eller annet vis har skaffet seg ansvar for å ordne opp. Galen er jo kjent for de som har sett noen episoder av Crusade, den mislykkede spin-off serien som det ble laget en halv sesong av. J. Michael Straczynski ville ha et karakterdrama (eller såpe, som noen velger å kalle det) ganske likt Babylon 5, mens TNT, som betalte for kalaset, ville ha en space shoot-em-up med mye sex og vold. De ble ikke enige, og J.M.S. takket for seg. Det mest alarmerende om denne nye filmen er at den muligens inneholder veldig få av de orginale karakterene. Jerry Doyle, som spiller Garibaldi, skal ha sagt "I wish them luck" når han ble spurt om hva han trodde om filmen.

Ellers er det jo tidligere laget 5 Baylon 5 filmer, hvis jeg ikke husker helt feil. Jeg nevner dem kjapt for de som måtte være interresserte:

The Gathering
Dette er egenlig piloten til serien. Den ble sendt på tv i to deler tror jeg, men jeg mener den er å få kjøpt på DVD som en film. Den er dritbra, og vitner om ...

Fremme og godt etablert i Cairns kommer jeg nå med en liten statusrapport.

Her er det altså varmt. Jeg har ikke sjekket termometeret, men det er nok nokså permanent mellom 25 og 30 grader. Dette har den bivirkning at lange bussturer ikke føles så meningsløse som de vanligvis gjør - de fleste bussene har bra luftkondisjonering, slik at man blir midlertidig transportert tilbake til temperert sone når man går inn i en buss.

Skilt er et helt eget tema. Mens vi i Norge (og Europa?) er meget "pedagogiske" og favoriserer skilter med tekst-uavhengige symboler (for eksempel vikepliktskiltet) bruker man i Australia oftere et skilt med tekst eller et skilt med symbol pluss tekst. Jamfør det australske vikepliktskiltet, som ligner det norske, men har tekst i tillegg: "Give way". Kilder sier man i USA skriver "Yield". Bildeeksempler på dette vil følge etterhvert (sammen med det obligatoriske "Se, meg og et kenguruskilt"-bildet).

Mennesker virker å være hyggeligere og mer åpne. I alle fall sier bussjårføren gjerne "see you" når man går av bussen, og passasjeren takker for turen. Interessant nok er det en formelt helt OK ting (det står i rutetabellen) at man kan "haile" en buss hvor enn det måtte være sikkerhetsmessig forsvarlig og tilsvarende be om å få gå av bussen når det måtte passe. Jeg og Kristine benytter oss spesielt av dette siste. Det føles unektelig mer uformelt enn hva jeg er vant til - og trivelig. Dog skal det sies at førsteinntrykket er at det er eldre mennesker som ...

Jepp, i dag prøver jeg meg på en sjanger jeg tror jeg behersker bedre. Jeg går rett på sak, og kommenterer dette oppslaget på aftenposten:

For å kjapt oppsummere sier artikkelen at politiet frykter at barske kriminelle kan disponere 12,7 mm panserbrytende ammunisjon, og gæverer som passer til. Hvorfor frykter de det? Jo, fordi det i Norge er lovlig å kjøpe slik, hvis du har plettfri vandel, og påstår at du skal bruke det til jakt. Jeg ser meg nødt til å spørre: Hvorfor i helevete er det tilatt for den jevne mann å kjøpe eksploderende prosjektiler som kan gå gjennom betongvegger, som er bergenet for bruk mot pansrede kjøretøy og som Røde Kors vil totalforby, til jakt?!!?

Og politiet jobber for å få stoppet dette? Det burde holde å ta en telefon til justisdepartementet og forklare situasjonen, så burde nye lover være hamret gjennom på få timer, og samtlige som har vært i posisjon til å gjøre noe med dette burde sporenstreks gå og skamme seg sammen med amerikanerne med anti-FN kopper.

Her er produsentens hjemmeside om Multi Purpose ammunisjon. Ganske fasinerende egentlig. Den lister opp fordeler og fokuserer på sikkerhet, akkurat som om det skulle være en vifteovn.

Her er en link til en artikkel i på nrk.no som siterer en artikkel i Nationen som åpenbart er skrevet av en som ikke har greie på det han/hun skriver om.

Jeg tenker da på det som står om at man bruker blyspiss i panserbrytende ammunisjon. For ...

I dag tenkte jeg å skrive en spalte jeg kunne kalle leder, der jeg skulle forlange at USA unnskyldte seg overfor Hans Blix, og resten av verden, forsåvidt, fordi de er så frekke og arrogante. Anledningen skulle være at USAs sjefvåpenletemann nå har avsluttet letingen og kommet hjem tomhendt, for andre, og sannsynligvis siste gang. Men jeg oppdaget at det er vanskelig å skrive slikt. Så vanskelig at jeg ikke får det til faktisk. Jeg greier ikke engang å finne en pålitelig kilde som kan vise til at noen i administrasjonen har kalt Blix noe frekt. Jeg finner lett litt på-kanten utsagn fra Bill o'Reilly og Brit Hume, men det er jo ikke akkurat noe nytt. Man kan ikke skrive flammende politiske kommentarer hver gang Fox News kommer med urimelige påstander.

Dette er skikkelig vanskelig.

Jeg tror kanskje jeg skulle drukket kaffe etter middag.

Men her er en bra ting å være opprørt over:
http://www.cafepress.com/rightwingstuff.11191082

Det er faktisk helt utrolig, at det finnes et land, der halvparten av de som stemmer stemmer på et parti som har tilhengere som synes det er kult å le av FN, og som på alvor mener at FN er en gjeng feiginger. Hvis man sjekker litt rundt på rightwingstuff.com og andre nettsjapper av samme kaliber er der rett & slett sjokkerende hva de kommer på. Alle som har en sånn kopp burde skamme seg intenst, sammen med alle som disset Blix.

Ellers vil jeg gjøre oppmerksom på at The Washington Times er en snuskete høyrevridd avis, som ikke må forveksles med The New York Times eller The Washington Post.

Det samme gjelder The New York Post.

Og jeg tror egentlig ikke at det er mitt lodd i livet å skrive velbegrunnede politiske kommentarer.

-Tor Nordam

Oi! Hva er dette?? Klokka er knapt halv tolv, og dagens spalte er oppe?!!

Joda, saken er den at jeg har allerede kommet på noe jeg kan skrive om, og dessuten skal jeg på kendo i dag, og kommer sent hjem, og har forelesning 08.15 i morgen. Derfor skriver jeg nå.

Jeg tenkte å fortsette litt på spalten fra i forigårs, da jeg ba om innspill på hvilke fag jeg bør ta. Det har jeg ikke fått, men jeg har fått litt impulser fra andre steder. F.eks. var jeg på forelesning i Mangfoldigheter, som Bærland sa jeg burde ta, i dag morges klokken 08.15. Bærland var ikke der. Mannen snakket engelsk, som forsåvidt ikke gjør noe, men jeg lurte litt på hvorfor. Svaret fikk jeg da han sendte rundt en liste der alle skulle skrive navn, e-post og studieprogram. Da jeg fikk listen var alle som hadde skrevet seg på hittil Ph.D.-studenter. Senere sa han "Ja, dere vet jo alle hva et metric space er, gjør dere ikke. Er det noen her som ikke har kontroll på metric spaces?" (Jeg aner ikke hva metric space heter på norsk. Metrisk rom virker litt for lettvint.) Bare jeg retter opp hånda. Han sier "Ja, da kommer du til å få det tøft i starten, men jeg kan gi deg noe å lese, og forklare deg litt etter en forelesning." Han sa også at boken var vanskelig å få tak i, men hvis vi gikk på bookfinder.com ...

Ja, i dag var det altså årets første møte på Samfundet, og dagens gjest var ingen ringere enn Thorvald Stoltenberg, tidl. utenriksminister. Han fortalte en vittig historie fra da han var FNs høykommisær for flyktninger. Han tenkte det var på tide å skaffe seg en rådgiver, og ringte sin gamle venn Jan Egeland, som er aktuell i media nå om dagen, og spurte om ikke han kunne tenke seg å bli rådgiveren hans. Det kunne han. Så kom han til New York, men da han kom på kontoret til Thorvald sa han "Du får dessverre ikke bli rådgiveren min allikevel, jeg har nettopp takket ja til å bli utenriksminister. Men du kan få bli statssekretær." Og det ble han.

Men Thorvald var naturligvis ikke på Samfundet for å slå vitser, han var der for å snakke om FNs fremtid. Han sa mye bra, og snakket litt om reformene som pågår nå om dagen og slikt. Her er et bilde.



Før møtet hang vi ut på Edgar, og spiste litt sjokoladekake. Jeg tilbydde meg å gruse Silje, Camilla og Lena i Scrabble, for å bringe skam over Dragvoll, men de tok ikke imot utfordringen. Her er et bilde av Silje og Camilla. Det er egentlig juks, for det er satt sammen av to bilder for at begge to skulle se noenlunde fornuftige ut på en gang.



Det er ikke spesielt bra juks, så det er ikke så vanskelig å se skjøten, men det gjør ikke noe. Det skal ikke brukes til ...

Hallo!

En meget trøtt Are skriver en litt sløv entry her, legger opp noen bilder i alle fall! Jeg tror jeg har vært på tur i noe over 24 timer nå, og har fått med meg sightseeing i Hong Kong og påtreffing av kanadier, finsksvenske som insisterer på å være finsk og ei fra Tyskland.

OBS! Ikke alle bilder er lastet opp enda - så dette vil nok se litt fjasete ut inntil det er ordnet. Velvel, sånn er det når den trådløse nettlinja tilsvarer 1200-bauds modem.

Døgnrytme? Næh... denne er fra skjermen i seteryggen på flyet.






Vel fremme på flyplassen måtte jeg jo ha noe å spise.. og siden jeg hadde skaffet meg plass på en tour-coach fant jeg ut at det var greit å ta den kjappe og enkle løsningen - McFrokost. Den var faktisk ganske ok.



Trøtt var jeg imidlertid likevel... :) Får prøve å ta et nytt selvporttrett når flyet lander i Cairns.. som jeg gleder meg!



På sightseeingen var vi på havna, hvor det er en 'star avenue' med Hong Kongs største filmstjerner.




Litt senere tok vi ferje over havnebassenget, veldig kjapt gjort, og tittet på verdens... øh, tredje største bygg, tror jeg. Imponerende er det, i alle fall. Dessverre er det ikke noe utsiktspunkt på toppen.




Et bilde tatt fra Star Avenue. Havna likte jeg godt, det er kanskje en av tingene som skiller Hong Kong fra alle andre storbyer med høyhus i glinsende glass og stål.




Her er de hissige på skilting. Gjerne skilt med tekst ...